Handlingen er nærmest barokk i sin karakter og sine typer, og i bunnen finner vi Den Store Livsløgnen: En blind, gammel mann tror at hans badeanstalt er i full sving ennå. Hans kuede sønn Anton og hans gamle medhjelperske arrangerer et skuespill hver dag for å tilfredsstille faren, for at faren skal ha sine illusjoner i behold. Troen og håpet, selve lyset i tilværelsen, utgjøres av en ung kvinne, Eva, som besøker badeanstalten. Og i bakgrunnen truer Gregor, selve den negative kraft, som usler til livet til Anton, han prøver å knuse både badeanstalten og Antons boblende forelskelse i Eva. Og de to, Anton og Eva, forenes i en felles drøm og i et felles håp: Å reise med egen båt til Stillehavsøya Tuvala. Dette er en form for elevert klovnenummer. Uten ord, men med fyndige og malende lyder. Men som i alle ekte, gode klovennumre, er det også klare elementer av det tragiske, av det hjertevarme, av god vilje satt opp mot ond vilje. Og til sist: det gode seirer, håpet og kjærligheten overlever. Til disse nesten stumfilmaktige scenene og denne strukturen la absurd teater har regissør/manusforfatter/produsent Veit Helmer hatt med seg et knippe fremragende skuespillere. De yter alle sitt med stor form— og stilbevissthet. Sum: En slags underlig legering av Beckett, Chaplin og Tarkovsky i godlage! Fascinerende.TUVALU
Tyskland 1999
Regi og produsent: Veit Helmer
Manus: Michaela Beck. Veit Helmer.
Skuespillere: Denis Lavant. Chulpan Hamatova. Philiipe Clay. Terrence Gillespie. Ej Callahan. Djoko Rossich.