Danserne fra Sharrons Dansestudio skal ha to forestillinger i Kilden, én fredag og én lørdag. - Begge er utsolgt, heldigvis. Og to forestillinger er nok. Barna skal få en god opplevelse, ikke bli slitne, sier Roberts. Foto: Tore André Baardsen

— At vi kan gjøre dette, er som en drøm som har blitt virkelig, sier Sharron Roberts.

Vi er i Sharrons Dansestudio sine lokaler i det gamle Nokas-bygget i Dronningens gate 30. Omtrent 60 dansere er godt i gang med ettermiddagens øvelse. Fra små ballerinaer, som på turnspråket er på tåspissnivå, via talentfulle ungdommer og opp til godt voksne damer på over 70. Tradisjonen tro skal alle danserne samles i én forestilling, uansett alder og ferdighetsnivå.

— Vi har gjort dette helt siden oppstarten i 1993. Den første forestillingen gjorde vi i 1994. Men dette er første gang vi kan gjøre en ren klassisk ballett, uten innslag av moderne dans, sier Roberts.

Sharron Roberts har drevet dansestudio siden 1993. Men hun skulle ønske det var flere gutter som ville danse. - At gutter danser moderne dans, som streetdance, er akseptert. Men ren klassisk dans er ikke like akseptert. Jeg skjønner ikke hvorfor, sier dansepedagogen. Foto: Tore André Baardsen

— Hvorfor «Nøtteknekkeren»?

— Fordi det var første gang vi hadde mulighet til å gjøre den. Og det er den balletten folk flest kjenner til, sammen med «Svanesjøen».

Intensiv øving

Totalt er det 250 dansere med i «Nøtteknekkeren». Den yngste er fire år, den eldste 77 år. I august begynte de ulike gruppene å øve inn sine dansenumre. I tiden før fredagens premiere i Kilden har øvelsene blitt intensivert, og enkelte av danserne øver hver dag.

Det er flott å se godt voksne damer danse sammen med de yngste. Det binder sammen generasjonene.

— Det varierer litt, men nå danser jeg nok 14 timer i uka, mot ni til vanlig, sier Line Marie Østerhus (16), som har danset på Sharrons Dansestudio i 11-12 år.

— Jeg så «Nøtteknekkeren» for første gang i operaen i Stockholm i 2012. Da begynte jeg å grine, sier hun.

Danserne fra Sharrons Dansestudio skal ha to forestillinger i Kilden, én fredag og én lørdag. - Begge er utsolgt, heldigvis. Og to forestillinger er nok. Barna skal få en god opplevelse, ikke bli slitne, sier Roberts. Foto: Tore André Baardsen

Ingvild Homdal Hansen (15) har danset i ti år, og beskriver hovedrollen som Clara i «Nøtteknekkeren» som en drømmerolle.

— Det blir veldig gøy. På scenen ønsker jeg å vise hvor mye jeg elsker dette og å vise min lidenskap til dansingen, sier Homdal Hansen.

Flere generasjoner

Begge er enige i at en slik forestilling, der unge og gamle opptrer på samme scene, er bra for både motivasjon og samhold blant danserne.

De ulike gruppene har øvd hver for seg siden august. Den siste tiden har de jobbet med å sy hele forestillingen sammen. Fredag er det premiere på Kilden. Foto: Tore André Baardsen

— Det betyr veldig mye. Her svetter vi sammen, gråter sammen og ler sammen, sier Østerhus.

— Det er veldig gøy at vi klarer å samarbeide om noe som ser bra ut til slutt, sier Homdal Hansen.

Jeg så «Nøtteknekkeren» for første gang i operaen i Stockholm i 2012. Da begynte jeg å grine.

— Det er noe spesielt, og det er flott å se godt voksne damer danse sammen med de yngste. Det binder sammen generasjonene, sier Roberts.

Kun to gutter

På dansegulvet i sal 1 florerer det av jenter og kvinner. Kun Sindre Bjørke Høyang (21) representerer det maskuline. Kristiansanderen startet med ballett på Sharrons Dansestudio, og er nå avgangsstudent fra danseakademiet Bårdar i Oslo.

Sindre Bjørke Høyang (21) er en av to gutter i forestillingen. Han er avgangsstudent ved Bårdar Akademiet i Oslo, og håper på en karriere innen dans. - Nå er det auditionsesong, så jeg håper på noen kompanijobber eller musikaljobber. Og jeg håper å komme tilbake til Kilden senere, sier han. Foto: Kjetil Samuelsen

— Det er ikke få som har utdannet seg innen dans som kommer fra Sharron. Hun har gjort et enormt arbeid blant barn og unge i Kristiansand. Hun er flink til å få folk opp og fram, og har erfaring fra England, og ikke bare Norge, sier Bjørke Høyang, og presiserer at han ikke er den eneste gutten.

— Det er en annen liten gutt med. Men jeg håper flere har lyst til å begynne, sier han.

På scenen ønsker jeg å vise hvor mye jeg elsker dette og å vise min lidenskap til dansingen.

— Det er utrolig trist at det ikke er flere gutter. Men det er en holdningsgreie på Sørlandet. Det er ikke sånn i Oslo og på Vestlandet, sier Roberts.