Ja, det er ikke det. På 80— og 90-tallet var det kanskje en gangster eller to på Justvik også, men ikke i den målestokken jeg snakker om her. Tidligere har jeg vært hekta på for eksempel «Gangs of New York», «The Sopranos», «Scarface», og en gudfar eller to. Denne gangen har jeg forelsket meg helt i en gruppe gangstere som kaller seg «Peaky Blinders».

Seriens første to sesonger er å finne på Netflix , og den tredje sesongen har gått på BBC2 og forhåpentligvis havner også den på Netflix snart.

«Peaky Blinders» er en britisk TV-serie som handler om gategjengen med samme navn av den Oscar-nominerte manusforfatteren, produsenten og regissøren Steven Knight («Locke», «Pawn Sacrifice»). Første sesong så dagens lys 12. september 2013. Serien handler først og fremst om familien Shelby som holder til i Birmingham på 1920-tallet. Familien som blant annet driver med illegal gambling, ledes av Tommy Shelby (Cillian Murphy), som akkurat har kommet hjem fra Frankrike hvor han var tunnelgraver under 1. verdenskrig.

Han mottok flere medaljer for tapperhet, men de kastet han i elven da han kom hjem. Det eneste han sitter igjen med etter krigen er mareritt, posttraumatisk stress og en hard og kynisk innstilling til livet. Han er ikke den eneste som sliter med ettervirkningene av hva de opplevde, og det er også noe av det som gjør serien interessant. Ingenting er svart-hvitt, og en skurk er ikke bare en skurk.

Alle karakterene er sammensatte individer med et komplekst følelsesliv og ulik motivasjon for å gjøre det de gjør.

I tillegg til fabelaktige skuespillere som Cillian Murphy, Tom Hardy, Paul Anderson, Helen McCrory og Sam Neill, og utrolige kostymer og scenografi, er det også et helt eksepsjonelt soundtrack med Nick Cave and the Bad Seeds, Johnny Cash, PJ Harvey, David Bowie, Radiohead og Royal Blood. Når alt så settes sammen blir det rett og slett vakkert, på en litt grusom og blodig måte.

For det er helt klart volden som er i senter. Det er slik de har vært vant til å kommunisere på fra de var smågutter, og det er slik de lærer opp sine barn og yngre søsken til å overleve. Slå først, så hardt du kan, og hvis typen fremdeles er i stand til å snakke kan du jo spørre ham om noe etterpå.