**«Suicide Squad«
Action
USA 2016
Aldersgrense 12 år**
«Suicide Squad» er basert på karakterer med samme navn fra DC Comics tegneserieunivers. Supermann flyr ikke lenger og regjeringen frykter hva som vil skje neste gang det kommer noen med superkrefter på banen. Amanda Weller (Viola Davis) mener hun har den perfekte løsningen.
Hun vil ta verdens farligste, noen av dem med spesielle evner, og bruke dem til å jobbe for regjeringen. For å få de verste av de verste til å ville redde verden, bruker hun de få svakhetene de har mot dem, og som en ekstra motivasjon frister hun dem med frihet, men er hun egentlig til å stole på?
Skuespillerne er fantastiske, spesielt Jared Leto som Jokeren. Han er faktisk så fabelaktig skremmende at han løfter hele filmen, og burde hatt mye større plass. Resten av gjengen i selvmordslaget, som Will Smith og Margot Robbie leverer også respektable prestasjoner.
Det samme gjør svenske Joel Kinnaman («Snabba Cash»).
Det som trekker ned er handlingen. Det brukes for mye tid på å forklare oss ting vi allerede har forstått, og med en så fargerik gjeng forventet jeg enda mer humor som i filmer som «The Guardians of the Galaxy». Og med et kult soundtrack med alt fra Eminem til The Rolling Stones, brukes musikken i altfor liten grad. Men se filmen, om enn bare for å nyte Jared Letos prestasjon.
Terningkast 4
Anmeldt av Cathrine Sordal
Stor, vennlig og sentimental
**"SVK – Store Vennlige Kjempe"
Eventyr
USA 2016
Aldersgrense 6 år**
"SVK" er ikke nødvendigvis Roald Dahls beste bok. Men takket være hans uforlignelige lek med ord og sorte humor – samt de spill levende, fantasieggende illustrasjonene til Quentin Blake – er den fornøyelig lesning allikevel. I Steven Spielbergs filmatisering er dessverre mye av dette gått tapt.
Historien er i grove trekk den samme. Midt på natten blir barnehjemsbarnet Sophie (Ruby Barnhill) røvet med til Kjempenes land. Der bor én Stor Vennlig Kjempe – SVK – og ni enda større kjemper som bare er slemme. Det forunderlige eventyret som følger, handler litt om agurkulurer og drømmefanging og dronningen av England. Men mest av alt handler det om å finne en venn.
Regissøren av "E.T." og forfatteren av "Charlie og sjokoladefabrikken" har det til felles at de begge er flinke til å fortelle ut fra barnets synsvinkel. Sentimentaliteten som stadig truer med å suge moroa ut av "SVK – Store Vennlige Kjempe", er det derimot Spielberg alene som må svare for. Når filmen i tillegg har et utpreget kunstig uttrykk – dataanimasjonen får kjempene til å se guffent gummiaktige ut, John Williams' orkestermusikk er like overtydelig som den er øredøvende – blir man etter hvert mer nummen enn grepet.
Terningkast 3
Anmeldt av Roy Søbstad
Original familie
**Drama
"Captain Fantastic"
USA 2015
Aldersgrense 9 år**
Matt Ross har spilt i en lang, lang rekke kjente filmer. Som manusforfatter og regissør er han imidlertid ganske fersk i gamet, med «Captain Fantastic» som hans andre spillefilm. Og som hans regidebut «28 Hotel Rooms», er også denne et sterkt og fengslende menneskelig drama.
Ben (Viggo Mortensen) er en far litt utenom det vanlige. Da konen hans ble psykisk syk flyttet han hele familien ut i skogen, langt fra sivilisasjonen. Han håpet det ville redde sin kone, men da hun måtte på institusjon ble han værende i skogen med sine seks barn.
Der holder han et strengt regime med hard fysisk og psykisk trening og undervisning, og de eneste de omgås med er hverandre. De lærer å leve i og av naturen, og de lærer kritisk tenkning til det etablerte samfunnet og til organisert religion. Men så tvinges de ut i den «virkelige» verden, og ting blir straks mer komplisert.
Filmen er original, varm, morsom, tankevekkende og rørende. Den pirker borti en del etablerte synspunkter på hva som er rett og galt, og den viser at et åpent sinn til verden og mennesker er en god ting. Barneskuespillerne er helt nydelige, kryper langt inn i hjerterota og blir værende der, og Viggo Mortensen spiller en av sine beste roller hittil.
Terningkast 5
Anmeldt av Cathrine Sordal
Så fjern, så nær
**"Under kirsebærtrærne"
Drama
Japan 2015
Tillatt for alle**
I et stille hjørne av storbyen driver Sentarô en liten dorayaki-bod. Dorayaki er en type japanske pannekaker fylt med bønnesyltetøy. Sentaro spiser dem ikke selv. Han foretrekker øl. Dagene går sin grå gang inntil underlige, gamle Tokue dukker opp for å søke jobb. Hun skal ganske snart lære Sentarô et og annet om både matlaging og livet forøvrig.
Regissør Naomi Kawase, som er noe av en filmfestivalfavoritt, er flink til å fange de små, hverdagslige tingene: vannet som sakte renner av bønnene, pannekakene som hever seg på stekeplaten, Tokues glimt i øyet når hun småprater med jentene som stikker innom boden på vei til og fra skolen. Fint spilt er "Under kirsebærtrærne" også. Selv om handlingen finner sted langt unna og ikke et eneste vestlig ansikt er å se, oppleves filmen aldri som annet enn nær og tvers gjennom troverdig.
Det vil si: Kawase er nær ved å tippe over i det skillingsviseaktig sentimentale når Sentarôs og Tokues hemmeligheter omsider kommer til overflaten. Da blir det mye dempet pianomusikk og løv som suser i vinden. Likevel, det skal et hardt hjerte til for ikke å bli grepet av denne enkle, allmennmenneskelige historien fra en liten bod på den andre siden av kloden.
Terningkast 4
Anmeldt av Roy Søbstad