Det er hektisk aktivitet på Kilden. 19 bratsjister skal prøvespille for Kristiansand symfoniorkester (KSO). Én av dem kommer kanskje gjennom nåløyet. Kandidatene kommer fra hele Europa for å spille i to minutter bak en skjerm.

Nervøse

— De spiller bak en skjerm slik at ingen fordommer skal ha innvirkning. Vi tar ikke stilling til kjønn, utseende, om vi kjenner kandidaten fra før, eller om kandidaten er kjent. Det er kun spillingen som avgjør, forklarer KSO-direktør Stefan Sköld.

Basert på de to minuttene avgjør juryen om bratsjisten er god nok til å gå videre til neste runde. Totalt er det fire runder.

— Vi vet at de er veldig nervøse, så det tar vi hensyn til. Det første vi hører etter, er om de spiller rett stykke, og om de spiller det som står i notene, forteller P. O Lindberg som utgjør juryledelsen sammen med Kjell Åge Stoveland og Daniel Perek.

Flere faktorer avgjør

Men det er også ganske mange andre detaljer juryen skal høre etter. Juryen må vurdere om kandidaten spiller rent, om bueteknikken er god, og om det er balanse mellom tekniske ferdigheter og musikalitet. Har kandidaten en klang som passer inn med resten av orkesteret? Og vil han eller henne fungere sosialt sammen med kollegene sine? Det er mange faktorer å ta hensyn til, og det hender at orkesteret ikke finner en eneste en som passer inn. Da startet prosessen på nytt.

Men før de kommer så langt skal 19 spente kandidater spille et stykke bak skjermen i konsertsalen, skrevet av Grieg. I fjerde etasje er det en nervøs stemning. Kandidatene har akkurat trukket rekkefølgen de skal spille i, og har fordelt seg i små øvingsrom for å forberede seg til den store prøven.

Orkesterregissør Kirsten Besamusca skriver opp i hvilken rekkefølge kandidatene skal spille i. Andreas Torgersen trakk lapp nummer 19, og er dermed sistemann ut. Foto: Eva Myklebust

Sistemann utAndreas Torgersen trakk lapp nummer 19, og er dermed sistemann ut. Drammenseren har reist fra Tsjekkia der han nå spiller i et ensemble for å prøvespille for KSO.

— Jeg har vært på prøvespill ganske mange ganger, så det går greit.

— Er du ikke så nervøs?

— Jo, jeg er spent og merker noe som kiler i magen, men samtidig trenger jeg litt nerver for å spille bra.

— Hva vil det bety for deg å få en fast jobb i KSO?

— Det vil bety at jeg får spille med orkesteret. Jeg freelanser nå, og det ville være godt å komme inn i en litt mer regelmessig tilværelse.

Internasjonalt orkester

Torgersen prøvespilte for KSO for noen år siden, og forteller at han da fikk tilbud om en stilling. Det sa han nei til. Han ville ut og reise, og jobbe andre steder.

— Angrer du på at du sa nei?

— Nei. Hadde jeg sagt ja, så ville jeg alltid ha lurt på hva jeg gikk glipp av.

Flesteparten av kandidatene som har møtt kommer fra andre europeiske land. Allerede nå består KSO av 13 ulike nasjonaliteter. Ifølge programsjef for KSO, Hans Bodin, er det ganske vanlig for europeiske orkestre:

— Det tilfører orkesteret mer enn det skaper problemer. Kvaliteten blir bedre, og vi får sett orkesteret utenifra. Musikk er et språk alle forstår.