Velklang, stilig, polert, rendyrket – dette er uttrykk som godt beskriver hva Oslo Gospel Choir står for. Julekonserten i Kildens store konsertsal onsdag kveld var utsolgt, og koret fikk et publikum som nøt konserten til fulle. Det var stort sett andektig lyttende mennesker som tok til seg alt som ble servert fra scenen, og som likeså applauderte entusiastisk når anledningen bød seg.
Konserten bestod stort sett av et utvalg svært så klassiske julesanger; Kling no klokka, Glade jul, Come all ye faithful, Nå er den hellige timen, Nå vandrer fra hver en verdenskrok, Joy to the world ispedd linjer fra Halleluja-koret av Händel, alt dette bare avbrutt av Simon and Garfunkels virkelig klassiske Bridge over troubled water – som får et uttalt kristent eller i alle fall nestekjærlig budskap i denne konteksten.
Koret, 17 i tallet, er nøye koreografert og varierer hele tiden posisjoner i vakker lyssetting. De er dessuten alle kapable til solistiske opptredener. Virkelig gospel ble det i en sentral, men begrenset avdeling med tre sanger av Andrae Crouch, og her fikk flere av koristene fremstå som glitrende gode solister. Også bandet fikk små solistiske innslag, og det ble skikkelig trøkk over hele konserten i dette mellompartiet. Jeg skulle ønsket meg mer av dette.
Så var vi tilbake i en svært så rolig avdeling, innledet med dirigent Tore W. Aas’ redegjørelse for samarbeidet med Kirkens Nødhjelp og innsamling til flyktninger fra Syria. I den anledning fremførte de sangen Når båten seiler inn, av Aas, og denne ble utdelt til samtlige i publikum med oppfordring til å gi.
Et høydepunkt i konserten ble, for undertegnede, en fremførelse av Alf Prøysens vise Romjulsdrøm. Solisten, fra Prøysens hjemtrakter, hadde en betagende innledning før en enda mer betagende fremføring. Så ble det hele avrundet med opplesning av Juleevangeliet og O helga natt. En oppbyggelig konsert i ordets rette forstand.