Det helt allmenmenneskelige fenomen at foreldre blir eldre, og noen blir demente, og dermed ikke helt enkle for barna å forholde seg til, er grunnlaget for stykket «Du er mi mor» som nå kan oppleves på Agder Teater.
Skuespilleren Jan Erik Christensen, opprinnelig fra Kristiansand, gjør rollene både som mor og sønn. Mor er for anledningen plassert på sykehjem på Voss, sønnen er skuespiller i Bergen og har en bror som er lege på sykehuset på Voss. De er alle født i Søgne og oppvokst i Kristiansand.
Geografien gir anledning til å skille språklig mellom mor og sønn. Søren — som han heter - snakker et normalisert nynorsk, mens mor snakker kav kristiansandsk.
Det faller Jan Erik Christensen lett å snakke kristiansandsdialekt. Nynorsken blir noe oppstyltet i mine ører. Men når det er sagt, gjenstår det å berømme skuespilleren for en fint gjennomført forestilling. Han spiller uten store fakter, snakker naturlig enten han nå er mor eller sønn. Vekslingen mellom de to rollene går akkurat så bemerket hen at vi som tilskuere ikke et øyeblikk er i tvil om hvem det er som snakker.
Joop Admiraals tekst, og John Stavlands oversettelse, illustrerer svært godt en tiltakende senilitet. Samtidig kommer sønnens tiltakende fortvilelse over de gjentatte ritualer fra søndag til søndag - det er på søndagene han besøker sin mor - godt frem etter hvert.
Stykket og fremførelsen er uten sentimentalitet. Dermed antydes også spørsmålene om hvor mye sønnen skal tåle, hvor sterkt må han engasjere seg, hvor sterk er forpliktelsen overfor henne «som har født ham» og knapt husker det.
En ler under veis. Mye blir selvsagt komisk. Men det er overhodet ikke snakk om å le av den demente. Som tilskuer får jeg medfølelse både med moren og sønnen, og dermed blir dette teater som engasjerer.
Emil Otto Syvertsen
TEATER
Du er mi mor
Av Joop Admiraal
Med Jan Erik Christensen
Hordaland teater gjester Agder Teater