KRISTIANSAND: — Det finnes mange sterke meninger om dette, men vi har lite konkret forskning på det. Vi må ha tall på bordet.

Doktorgradsstipendiat Daniel Nordgård ved UiA har bakgrunn som både artist (Nud) og festivalsjef (Quart). Nå forsker han på hvordan internasjonal musikkbransje endres i den nye digitale hverdagen, og ett av verktøyene han etterlyser er altså mer forskning på streaming.

Som de fleste har fått med seg har piratnedlasting og annen digital formidling av musikk de siste årene trukket teppet vekk under beina på den tradisjonelle musikkbransjen.

OVERLEVER: Trond Hurvenes og platebutikken Rockline selger 60 % mindre musikk på CD enn i 2000. Foto: Lars Hoen

— CD-salget har gått seksti prosent ned siden 2000, men de siste halvannet årene har dette flatet ut og stabilisert seg. Dette samsvarer med de offisielle tallene fra resten av bransjen, sier Trond Hurvenes. Han driver Rockline, den siste gjenværende platebutikken i sentrum av Kristiansand. I dag er femti prosent av omsetningen i butikken musikk i fysiske formater som CD og LP, mens resten er DVD, merchandise og andre beslektede produkter. Hurvenes tror butikken har overlevd takket være en dedikert kundegruppe som er så interessert i musikk at de må ha den i fysisk format.

Like dyrt som før?

— Vinylsalget har steget med mange tusen prosent, selv om utgangspunktet jo var null. Nå ser vi at det kommer mange helt unge folk som vil ha vinyl, sier Hurvenes.

Nå vil altså Daniel Nordgård på UiA ha greie på hvordan pengestrømmene går i markedsmodellen som har vært og fremdeles er under kraftig ombygning.

— For noen år siden hersket euforien blant musikkbrukerne. Man sa til hverandre at "nå kommer alt gratis til oss gjennom internett". Men jeg er ikke sikker på hvor billig dette er for forbrukerne. Spørsmålet er nemlig om det nå kanskje ikke koster enda mer å få tilgang til musikk enn før, sier Nordgård og utdyper:

— For distributørene koster for eksempel internettplattformene, nettdesign og serverplass penger. Og i forbrukerleddet betales det store summer for bredbånd, telefontilgang og nedlastningsplattformer. Så kanskje betaler vi til sammen mer for å ha tilgang til musikk nå enn vi gjorde tidligere? Og samtidig: hvor mye av dette kommer musikkreatørene til gode? Det som er litt skummelt er at det fremdeles ikke er populært å stille spørsmål ved denne problematikken. Da blir man fort sett på som bakstreversk, sier Nordgård.

Topptungt

Han er interessert i å gå de store aktørene etter i sømmene.

— Spotify, som er den største aktøren, holder kortene tett til brystet. De sier de har rekordomsetning, samtidig som de altså går med underskudd. Det er vanskelig å få tak på hvor de interne pengestrømmene går, og transparensen er lav, sier Nordgård.

De store endringene i musikkindustrien de siste ti årene har som mange vet ført til at artister må basere inntektene på turnering og konserter i stedet for platesalg. Dette har i sin tur igjen ført til en bratt stigning i honorarsatsene, og en omfattende festivaldød.

— Samtidig viser tall både fra Storbritannia og USA at fordelingen av konserthonorarene er svært topptung. Det som skjer er at 5 prosent av artistene stikker av med hele 80 prosent av pengene. Da gjenstår spørsmålet om hvilke mekanismer som skal ta ansvaret og kostnaden med å etablere nye artister. Jeg kan ikke se at Spotify gjør det, sier Nordgård.

- Ikke bærekraftig

— Samtidig blir det altså fremdeles laget masse bra musikk, for det ligger i musikere og kunstnere å fortsette å skape. Men vi må ta det seriøst at det har blitt mye vanskeligere for disse folkene å tjene penger på det de lager, og vi trenger derfor å forske mye mer på dette enn det hittil har vært gjort, sier Nordgård.

Trond Hurvenes på Rockline tror ikke dagens ordning gir noen bærekraftig fremtid for musikkbransjen.

— Det er for rimelig å betale 99 kroner måneden for å ha fri tilgang til musikk, og det er feil å tro at alle skal ha hvert sitt Spotify-abonnement. Det blir ikke mulig å leve av å være musiker på denne måten, sier Hurvenes.