GRIMSTAD: — I fengselet i Kongo er Moland og French utsatt for sykdommer og for opptøyer. De kan dø i fengslet. Da får UD mye å svare for, sier Morten Strøksnes.

Hvem er Tjostolv Moland og Joshua French? Og hva gjorde de i Kongo? Er de skurker? Leiesoldater? Turister? Kommer de noensinne ut av fengslet? Til Norge? Det var vanskelig å få grep på skuespillet av en rettssak, og på hva som vil skje videre.

Men én ting er forfatter Morten Strøksnes sikker på: Norske myndigheter er for treige.

— Det burde være mulig å få til noe nå, hvis norske myndigheter vil. Medietrykket på saken er helt borte, og da er kanskje myndighetens trykk borte også. Det må skje noe nå. Men det er selvfølgelig mulig det skjer noe i kulissene som vi ikke kjenner til, sier han.

Traumatisert

Strøksnes er kritikerrost, og kjent for sine reiseskildringer fra USA, Øst-Europa og Nord-Norge. I 2010 ga han ut boka "Et mord i Kongo". Da pressekorpset dro hjem etter rettssaken, ble han værende. Han snoket. Besøkte Moland og French i fengselet. Han stilte spørsmål og tråkket opp mennenes fluktrute gjennom jungelen. Det gikk ikke så bra.

Væpnede soldater troppet opp på hotellet hans, og han ble anklaget for spionasje, kidnapping, forsøk på bestikkelse av vitner, og innkalt til lange avhør.

— Jeg var traumatisert etter Kongo. Jeg hadde ekstreme mareritt, og ropte om natten. Jeg våknet svett og trodde jeg hadde malaria, men kroppen hadde visst ventet med å reagere til jeg var hjemme i trygghet.

— Har du kontakt med Moland og French nå?

— Nei. French ringte meg i fjor før jul. Det er første gang han ringte meg etter at boka kom ut. Han var ikke glad for at jeg skrev den, men det var en hyggelig og respektfull samtale. Det er alt jeg kan si.

— Hvorfor likte han den ikke?

— De mener begge at den gir en feil og skeiv fremstilling av det som skjedde. Noen i familien deres hater den, mens andre synes den er bra. Jeg tror ikke boka hadde noen betydning for saken deres fra eller til.

Skyldspørsmålet

Strøksnes skal ikke tilbake, forteller han. Sist gang han var i Kongo slapp han ikke inn i landet. Men han vil ikke snakke om mennenes skyldspørsmål.

— Det snakker jeg aldri om. Nå har jeg skrevet bok om dem. Da skal jeg ikke være jury eller dommer i tillegg. Noen tror at jeg mener de er skyldige, siden jeg ikke vil svare på det spørsmålet. Men i min verden er man uskyldig til det motsatte er bevist, sier Strøksnes.

— Tror du de blir overført til Norge?

— Ja, det tror jeg. Her kunne norske myndigheter ha gjort mer, men de er redde for å få kritikk og for å gjøre noe galt.

Selv mener Strøksnes at han har noe til felles med Moland og French.

— Jeg har også en rastløshet i meg, og utferdstrangen har vi til felles. Kanskje det er derfor vi kommuniserte så bra da jeg møtte dem?

Med boka "Et mord i Kongo" ble han blant annet kritisert for ikke å ha god nok dokumentasjon for hans kobling mellom de to nordmennenes oppdrag i Kongo og et lugubert afrikansk diamantkartell.

— Det ligger jo i sakens natur – ikke alt kan bevises, ikke alt er etablerte fakta. Hadde drapet skjedd her i Norge, ville vi funnet ut hvem som var ansvarlig, sier Strøksnes.

Bok om narkokrigen

Moland og French er ikke lenger en del av livet hans. Han har gått videre. Nå skriver han bok om narkokrigen i Mexico.

— Jeg var i fjellene der marihuanaen og opiumen produseres, og i byer og landsbyer som er ødelagt av narkovold, sier forfatteren.

Mange steder har politiet flyktet. I Ciudad Juárez er prisen på et leiemord 450 norske kroner og nedover. Folk tortureres og maltrakteres med sverd, motorsag eller drill, og filmopptakene legges ut på Internett.

— Det er et fullstendig lovløst område. Da er det viktig å reise med noen som kjenner stedet, sier Strøksnes.

I boka drar han i fotsporene til den norske antropologen Carl Lumholtz.

— Han er helt glemt i Norge. Jeg drar de samme stedene som han var for 100 år siden, og ser hva som har skjedd siden da. I Mexico lever flere indianerstammer helt isolert. Han var sikker på at utviklingen ville knuse dem, men mange har faktisk bevart sine skikker og levemåte.

— Blir du hardhudet av alt du opplever?

— Jeg prøver å ikke bli kynisk. Men jeg blir fremdeles redd, spesielt før jeg skal dra, når jeg tenker på all dritten som kan skje. Når jeg først er på plass, er det ofte ikke så gærent.

— Med den livsstilen du har, ofrer du noe også?

— Ja. Jeg vet at mange misunner det livet jeg lever, men det er en bakside med alt. Det blir ikke lett å ha et normalt familieliv med all reisingen og skrivingen, sier Strøksnes.