Lydfilmen hadde sitt inntog med "The Jazz Singer" i 1929. En del stumfilmstjerner falt fra, da. Noen nektet å være med på nyvinningen. Andre oppdaget at de store og til dels manierte uttrykkene ikke holdt mål lengre, og/eller at stemmene deres falt helt gjennom. Dét er denne filmens kjerne.

Vel: I året 2011 ville en i utgangspunktet ha sverget på at en stumfilm bare ville nå en engere krets av cineaster. Men se: "The Artist" hadde stor suksess under filmfestivalen i Cannes, nå er den nominert til ti Oscar-priser. Og i all overflødighet: Oscar-festen går av stabelen førstkommende søndag.

Det er skapt andre stumfilmer i moderne tid, også: Mel Brooks gjorde det nærmest som en fleip i "Silent Movie" i 1976, finske Aki Kaurismaki mente det vel mer alvorlig med sin "Juha" i 1999. Selv om dette er en kjærlig pastisj over en stumfilms handlingsstruktur, teknikk, stil og rytme, der det trykkes både på komediens og det sentimentale melodramaets taster, er figurer og sujett hentet fra lydfilmen, først og fremst gjenkjenner en store handlingsbiter fra "A Star Is Born" (1954) og "Singing in the Rain" (1952). Hovedskuespilleren Jean Dujardin er en legering av Douglas Fairbanks og Gene Kelly: Handlekraftig, samtidig meget ledig og sjarmerende og med et evig smil, så hvitt som solskinn på snø. Hele hans stil, hans formidling av følelser og vitalitet, er erkeamerikansk, det finnes ingen spor av det franske her. Han spiller den store stumfilmstjernen som går under da lydfilmen gjør sitt inntog. Franske Bérénice Bejo forener stilsikkert og kontrollert flere divaer, blant annet Marlene Dietrich, flere av hennes replikker er hentet fra gamle filmklassikere. Hun tolker kvinnen som gjør en meget bratt karriere i lydfilmens pionérdager.

Men tross seiere og nederlag, tross følelsen av å være innom både Himmel og Helvete, elsker de to hverandre på avstand. Inntil...

I tillegg til de to franske skuespillerne, har filmen flere amerikanere og briter på rollelisten, først og fremst John Goodman som grov, kynisk studiosjef. Australske James Cromwell tolker delikat en ytterst empatisk og lojal privatsjåfør.

Ludovic Bource har skapt en særdeles tidsmessig og kontant stemningsmusikk.

"The Artist" er å se på som en triumf i sin hyllest til stumfilmen, samtidig er den en stor, dyp fornøyelse i seg selv, faktisk en utvidet sanseopplevelse.

Meget spennende skal det bli å se hva den får av priser under søndagens Oscar-utdeling, den fortjener flere av de ti nominasjonene den har fått.