De begynner å leke med én gang: åpningslåten krysser ishockeymatch-orgel med tivolistemning og vekkelsesmøte. Musikken henter inspirasjon både fra britisk 80-tallsrock og tidlige utgaver av Velvet Underground og Talking Heads. Når tekstene dessuten er smarte («You look like David Bowie/But you've nothing new to show me»), er resultatet blitt et album som bobler av overskudd. En melankolsk undertone sniker rundt i bakgrunnen og dukker til overflaten i tekstene, men bandet klistrer et fett smil i ansiktet på meg åkke som. Det har vært en tung hype rundt bandet, først på Internett, så i så å si alle musikkaviser og -magasiner, men disse fem karene lever opp til all forhånds-oppblåsing. Dette kan bli 2006-versjonen av Arcade Fire. Jepp, så bra er de.

HARALD FOSSBERG

Friskt, friskt, friskt

CLAP YOUR HANDS SAY YEAH

Clap Your Hands Say Yeah

Wichita/BonnierAmigo