KRISTIANSAND: — Samtidig blir jeg litt lettet også, for da slapp jeg å ha dårlig samvittighet. Men mangelen på reaksjoner tyder jo på at avgjørelsen var riktig, sier Terje Vik Schei.

Det var i juni gitaristen og låtskriveren i det anerkjente kristiansandsbandet Green Carnation ringte rundt og fortalte resten av medlemmene at de hadde sparken.

Men verken Stein Roger Sordal, Michael Krumins, Kenneth Silden, Tommy Jackson eller Kjetil Nordhus brøt sammen i gråt av den grunn. Ei heller var det noen av dem som ble forbannet og bad bandsjefen dra et visst sted.

Stor enighet

  • Jeg har egentlig ikke følelsen av å bli sparket, for det var relativt stor enighet om at det var riktig å avslutte. Men det kunne ikke skjedd på så mange andre måter ettersom det var Terje som startet bandet og siden det jo var hans band. Det var også under denne forutsetningen jeg og Stein Roger (Sordal) begynte i Green Carnation, sier vokalist Kjetil Nordhus.

Green Carnation har siden 1999 gitt ut fem fullengdere, og i fjor vår var de på en over to måneder lang USA-turne. Dette ble et enormt tapsprosjekt for bandet, og virket sterkt demotiverende på alle.

— Ja, du kan trygt si vi gikk på en stjernesmell, sier Vik Schei. Det amerikanske plateselskapet The End Records tapte mye penger på at flere av konsertene ble avlyst.

Dårlig agent

Ifølge Vik Schei var årsaken en inkompetent bookingagent. Tapet ble belastet Green Carnation og Scheis plateselskap Sublife. Dessuten skal The End Records ha holdt tilbake royaltyinntektene fra salget av 6000 eksemplarer av den kritikerroste plata «The Acoustic Verses».

— Alt dette tok lufta ut av mange, sier Schei. Sammen med musikalsk uenighet bidro dette til oppløsningen av besetningen.

Flere stilarter

  • Vi har jo snart vært innom alle tenkelige stilarter, og vi bevegde oss i en retning jeg ikke var komfortabel med. Jeg følte ikke lenger at det var min musikk, sier Schei som har bakgrunn fra langt tyngre musikkformer enn det Green Carnation etter hvert ble assosiert med.

— Det er nok riktig at vi ble nokså bredt allemannseie, i hvert fall her hjemme, sier Kjetil Nordhus.

Det hadde ingen trodd om bandet som dro sine første dødmetallriff i 1989. Året etter kom en demokassett ut, før det ble stille i ti år fra Green Carnation. I mellomtiden mistet Vik Schei datteren under tragiske omstendigheter, og sorgen påførte ham fire års komposisjonstørke mens han spilte i andre band.

Det var med Green Carnation han fant igjen musikkgleden, og i den første plata «Journey to the end of the night» slapp han løs alle følelsene knyttet til tapet.

Personlig band

  • Green Carnation er veldig personlig for meg, og du kan veldig godt si dette er hjertebarnet mitt, sier Schei som også er med i bandene Carpathian Forest og Blood Red Throne.

I 2001 kom «Light of Day, Day of Darkness» som var en time lang suite av progressiv tungrock, og siden har platene kommet nokså tett. Alle platene har fått kraftig gode anmeldelser, spesielt i europeisk metallpresse. Hele veien har det skjedd visse endringer i besetningen, slik at Vik Schei var det eneste gjenværende originalmedlemmet.

Etter en ekstremt drastisk band-slankekur sitter Vik Schei nå alene igjen og kan gjøre akkurat som han vil.

Håndplukke igjen.

  • Det er jeg ganske komfortabel med. Nå kan jeg håndplukke de jeg vil ha med videre, sier gitaristen som mer enn antyder at Stein Roger Sordal er en slik person.

— Det var han og jeg som skrev låtene, og det vi gjorde sammen for eksempel på «A blessing in disguise» fungerte veldig bra, sier Schei.

Men det kommer til å ta lang tid før vi hører noe mer fra Green Carnation.

— Det blir ikke i år, nei. De prosjektene jeg planlegger er så store at det vil ta litt tid å gjennomføre dem, sier Vik Schei.