KRISTIANSAND: I sin samtid var Theofrast mye bedre kjent enn Aristoteles, men hans filosofi var for moderne til å overleve. Siden har ikke kirken heller likt tankene hans. Den foretrakk Platons og Aristoteles lære om en guddommelig ordnet verden, fremfor Theofrasts hedenske snakk om klima, flaks og miljøforhold. Slikt passet dårlig inn i den tidligkristne tradisjonen. Men nå passer Theofrast utmerket med moderne tenkning, og det er sparket i gang et stort vitenskapelig forskningsprosjekt om denne karen fra øya Lesbos i Hellas som levde 300 år før Kristus. I nyere tid er alle Theofrasts verker oversatt til moderne språk.Haakon Smedsvig Hanssen fra Søgne, førsteamanuensis på HiA, har ligget i forkant av dette prosjektet. Han har lest alle tilgjengelige skrifter om Theofrast og sammenfattet kunnskapen i den første boka som noensinne utgis om livet til «Theofrast fra Eressos, livsgledens filosof».— Jeg har frekt og freidig laget en vitenskapelig biografi på bakgrunn av andres forskning skrevet i et språk som også ikke-filosofer kan forstå, sier han.Boka trykkes med støtte av Norges Forskningsråd og skal snart oversettes til gresk og utgis i Hellas med norsk støtte. Og i sommer skal Smedsvig Hanssen holde seminar (med tolk) for innbyggerne i landsbyen Eressos på Lesbos om deres store bysbarn. Deretter planlegger han en ny bok, om Theofrasts utbredelse og påvirkning.Fra før av er Theofrast kjent som grunnlegger av filosofihistorien, som verdens viktigste informant av hans forgjengere. Om det er det ingen tvil. Alle grekere kjenner sin Theofrast.- Uten ham hadde det meste av naturfilosofien ligget brakk, og vi hadde ikke vist noe, sier Smedsvig Hanssen.Men Theofrast er også kjent som grunnleggeren av faget botanikk. Aristoteles hadde begrenset seg til å studere dyrene. Theofrast levde sitt liv i sin hage hvor han som første person i historien drev med plante-eksperimenter. Det finnes svære verk i botanikk skrevet av Theofrast.Men Theofrast gir helt andre svar enn Aristoteles på naturens tilskikkelser. Der Aristoteles snakker om at naturen er ordnet og strukturert i faste og ideale former, snakker Theofrast som om han skulle ha lest sin Charles Darwin. Utvikling skjer som følge av tilfeldigheter, av miljøpåvirkning, jordsmonn, vann, lys og klimatiske forhold. Han er økologiens far.Det er i Theofrasts forståelse av naturen at hans originalitet ligger. Kjernen i hans tenkning er (i motsetning til Platon og Aristoteles') at naturen ikke er til for mennesket. Han sier at det i naturen hersker så vel konkurranse som samarbeid (symbiose) og at visse planter finner nisjer i naturen som de okkuperer.- Theofrast er den første i historien som sier at formeringen er selve nøkkelen til å forstå naturen, sier Smedsvig Hanssen.- Theofrast er en moderne tenker ved at han sier vi må gripe til like mange forklaringsprinsipper som det finnes mangfold i naturen, mens Aristoteles hadde få, enkle forklaringsmodeller, forklarer han.Poenget for Theofrast var at filosofien ikke måtte redusere verden, og at livet selv står over så vel filosofien som vitenskapen. Og livsgleden var høyeste ideal.Theofrast blir filosofen som omformer metafysikken til Platon og Aristoteles til naturvitenskap.- Sånn sett plasserer Theofrast seg midt i renessansen, da man forlot idealismen til fordel for mer materielle prinsipper som forklaring, sier Smedsvig Hansen.Boka har hatt idéhistoriker Trond Berg Eriksen som konsulent og er utstyrt med forord av forfatteren Jostein Gaarder.