Denne cubanske filmen, som bygger på en prisbelønt novelle av Arturo Arango, kan minne om en roman, som senere ble til film i 1965, nemlig "Narrenes skip" av Katherine Ann Porter. Men denne filmen har den forsonende humors overlys, den er langt mer generøs enn "Narrenes skip". Men de kunstneriske grep ligner.
Her dreier det seg om en flokk mennesker som venter på en buss som aldri kommer, ute på bygda et steds på Cuba. Tiden er i dag, sånn noenlunde. Vi blir presentert for en rekke mennesker: Fortvilede mennesker. Rasende mennesker. Stoiske mennesker. Søkende mennesker. Statstro mennesker. Pragmatiske mennesker. Løgnere. Svindlere. Mennesker med tro, håp og kjærlighet i seg.
Gjennom denne ventetiden, som strekker seg over deler av en dag, en natt og deler av neste dag, får vi også belyst visse sosiale forhold og sosiologiske linjer ved Cuba i dag. Men dypest og sterkest trykkes det på det rent menneskelige innhold: Individ kontra fellesskap, her scorer fellesskapet flest poeng, får å si det kjapt og billig. Drøm kontra naken virkelighet. Vi føler drømmen kommer best ut her, men vi er ikke helt sikker. Løgn kontra sannhet, og der er vi helt sikre: Løgn fører bare til flere løgner, til svik og usselhet, manglende respekt og manglende selvrespekt.
Det er en varm film, vippende på eggen av temperaturhøyt drama, klok, vennlig komedie og absurd lystspill. Regien er, som tonen, inngnidd med latinsk romslighet, og skuespillerne spiller ut hele sitt hjul av følelser — ingen nordisk innelukkethet, her, nei!
Men først og fremst: Varm og vennlig, både i sin skildring av mennesker og i sine små kritiske linjer av statsformen og den katolske kirken. VENTELISTEN
Cuba 2000 Regi: Juan Carlos Tabio, etter en novelle av Arturo Arango. Skuespillere: Vladimir Cruz. Thaimi Alvarino. Jorge Perugorria. Saturino Garcia. Alma Rodriguez. Antonio Valero.