Marilyn Manson
The high end of low. (Universal)
Quartaktuelle Marilyn Manson var på mange måter 90-tallets svar på 70-tallets Alice Cooper. Det høres fortsatt slik ut på dette albumet med en spilletid på 75 minutter. Selv om platen er i lengste laget, er innholdet overraskende bra. Det kan skyldes at Twiggy Ramirez endelig er med igjen og styrer den blodige rockeskuta. Han var delaktig på de beste platene til Marilyn Manson på 90-tallet.
Låtene er selvsagt nye. Men stilmessig får vi ikke noe nytt fra Marilyn Manson. Utrykket og tempoet er kanskje en smule mindre pågående med litt flere rolige partier enn tidligere, men vi snakker fortsatt om smågroteske låter med tidvis skrekkblandet og filmatisk vampyrrock med dommedag og verdens ende som tema. Blodet til Marilyn Manson er ikke like rødt og friskt som før, men av og til drypper det ut godbiter som man ikke skulle tro man skulle få fra den kanten i 2009.