Forlag: Historie & Kultur
En fengslende beretning om krigen mellom brødre, en krig som kostet omkring 620.000 amerikanere livet, en krig hvor Nordstatene kjempet for å avskaffe slaveriet. Krigen preger stadig den amerikanske samfunnsdebatten.
Den amerikanske borgerkrigen fra 1861 til 1865 blir karakterisert som den første moderne krig i historien. Den foregikk til lands og til sjøs. 620.000 amerikanere ble drept eller alvorlig såret. Det var en krig mellom brødre, eller en krig mellom de amerikanske statene i sør og i nord. Krigen var et nasjonalt blodbad av tragiske dimensjoner. Og den har i ettertid preget nasjonen.
«I våre dager kan man spekulere på hvordan det amerikanske samfunn hadde fremstått om en hadde kommet fram til en minnelig avskaffelse av slaveriet, og ikke minst hvordan utviklingen ville ha vært dersom president Abraham Lincoln ikke var blitt drept like etter fredsslutningen». Det er forfatteren, professor Ole O. Moen som stiller dette spørsmålet i innledningskapitlet til denne boken. Det er et spørsmål som har opptatt amerikanske historikere gjennom de siste hundre årene. En krig mellom brødre er skjellsettende i en nasjons utvikling. Derfor preger den fortsatt amerikansk samfunnsdebatt.
Moen bidrar, som i sine forrige bøker om Amerika, med solid informasjon om landet vest for det store havet. Ikke minst om hvorledes slaveriet ikke lot seg løse gjennom diplomati. I dag virker det ubegripelig at man måtte gripe til våpen for å komme i dialog mellom nord og sør.
Og selv om Moen skildrer krigens faser med dyktighet, sitter leseren tilbake med spørsmålet: Var denne ofringen av menneskeliv nødvendig? Var det ikke mulig å bringe sørstatene forståelse for at slaveriet var uforenlig med den utviklingen som skjedde i den unge amerikanske nasjonen? Det sies at krigen sluttet for brått, uten at man fikk tatt de positive grepene til en konstruktiv og varig fred. Det er kanskje riktig å si at krigen sluttet fordi sørstatene ikke kunne fortsette lenger og fordi Nordstatene manglet motivasjon til å fortsette. Også norske emigranter var med i krigen på nord statenes side. Og med vekslende hell.
I hvert fall er det klart at krigen stadig preger det amerikanske samfunn. Selv om man oppnådd en gradvis avvikling av slaveriet, ble afrikanske amerikanere plaget av Ku Klux Klan med sine brennende kors igjennom tiår etter tiår. Den nasjonale enigheten, med respekt for rase og hudfarge, ble ført med dyktighet av Kennedy-administrasjonen, og ikke minst av Martin Luther King. Lyndon B. Johnson sørget for lover som skapte politisk likhet mellom rasene. Praksis er varierende, og mens man drøfter utviklingen i USA, gir Ole O. Moen oss den kunnskap som er nødvendig for å forstå den amerikanske samfunnsdebatten. Det er en kunnskapsformidling vi trenger som bakteppe for nyhetsstrømmen gjennom tidsskrifter, aviser, radio og fjernsyn.
