Jeg føler et stort ubehag ved å lese slike bøker. Det er vanskelig å forstå at mennesker i godt voksen alder kan forbryte seg seksuelt mot små barn, lure dem inn i situasjoner der de kan begå sine skitne handlinger. Forfatteren av "Tiger, Tiger" ble i mange misbrukt av en familievenn som hadde flere slike forhold bak seg, også mot egne døtre. Ikke noe apparat fanget opp misbrukeren og fikk stoppet ham. Han var for tillitvekkende,

Her er vi ved noe av kjernen i overgrepssakene, slik det kommer godt frem i selvbiografien til Margaux Fragoso. Mange av overgriperne er meget dyktige til å skaffe seg tillit hos barna og binde dem til å holde tett. Det er et utspekulert taktisk spill. Barn er lojale og kan være det også mot dem som skader dem. Det er først i godt voksen alder at Fragoso kan fortelle om forholdet. I de årene overgrepene pågår, langt ut i tenårene, er hun lojal mot overgriperen. Det fremstår som et paradoks, vanskelig for en leser uten faglig bakgrunn å forstå.

Det er avsløringen av det psykologiske spillet fra overgriperens side, hans tålmodighet, manglende hemninger, i det hele den utrolig utspekulerte måte å binde barnet til seg på, som er bokens sterkeste side. Han blir så godmodig og ufarlig.

Margaux Fragoso kom ikke fra et vellykket hjem. Faren var dominerende og kontrollerende, moren psykiatrisk pasient, trolig som følge av farens psykiske disposisjon. Hos overgriperen fant hun alt hun savnet av kjærlig oppmerksomhet og vennlighet. Langsomt vinner han hennes tillit og kan lede henne inn i de handlingene han har siktet mot.

Ubehaget ved boken ligger ikke bare i de mer generelle betraktninger om pedofili, at den finnes, men mest i de detaljerte skildringene av overgrepene. Jeg har forståelse for at forfatteren har terapeutisk behov for å skrive ned det hun opplevde, men som leser trenger jeg det ikke. Selv med færre detaljer ville boken vært en påminnelse om pedofiliens trusler. I Fragosos nærhet var der mennesker som kunne avverget det som skjedde, de luktet lunta, men hvem kan tro noe slikt om en så hyggelig og overbevisende mann. Først som voksen kom hun ut av forholdet, og da var hun heller ikke så interessant lenger, for en mann som var totalt forfalt. Hun lyktes i å etablere et stabilt forhold med en jevnaldrende og fikk krefter til å skrive ned sine opplevelser, til skrekk og aktpågivenhet.