"Turbo" forteller akkurat den samme historien som et utall andre Hollywood-filmer – den om antihelten med den uoppnåelige drømmen. I "Rocky" handlet det om en taper som ville bli boksechampion. I "Ratatouille" handlet det om en rotte som ville bli chef på fin restaurant. I "Turbo" handler det om en snegle som vil – joda! – delta i Indianapolis 500. Lille, gule Turbos vei fra en kjøkkenhage i forstaden til deltakelse i et av verdens største motorsportsarrangementer, virker akkurat like søkt som premisset antyder. Men har man først satt seg ned for å se en film om en fartsgal snegle, er man antakelig åpen for litt av hvert.
Animasjonen er fargerik og dynamisk , humoren er sånn passe bløt og den norske dubbingen låter bare litegrann anstrengt. Er man liten nok til at historien ikke føles for forutsigbar og samtidig stor nok til å savne en ny "Cars"-film, kan "Turbo" være storveis moro.
Men – det må sies – det avsluttende billøpet er aldri i nærheten av å bli like nervepirrende som det i gode, gamle "Flåklypa Grand Prix".
Anmeldelsen er basert på 2D-versjonen med norsk tale.