Drama
Regi: Florian CossenManus: Elena Von Saucken, Florian CossenMusikk: Matthias Klein
Skuespillere: Jessica Schwarz, Michael Gwisdek, Rafael Ferro, Beatrix Spelzini, Carlos PortaluppiSensur: Tillatt for alleEgnethet: Ungdom/voksen
En tysk konkurransesvømmer, Maria, er på vei til Chile. Under en mellomlanding i Buenos Aires hører hun en vuggesang en mor på flyplassen synger for sitt barn. Maria oppdager at hun kan sangen, det vekker noe i henne, som en gammel, gammel drøm. Hennes pass og andre verdisaker blir stjålet, hun er tvunget til å bli i Buenos Aires for noen dager. Hennes tyske far tar første fly til Buenos Aires for å hjelpe og bistå henne.
Så, via visse nye oppdagelser, de er bare som lysstreif i mørket, først, innrømmer hennes far at han og hennes avdøde mor, ikke er hennes biologiske foreldre. Og Maria, forvirret, men sta, forfølger saken. En våger et farlig og belastet uttrykk for å beskrive dette dramaet: Det er en gripende film. Men ikke gripende på den storslåtte måten, med digre bevegelser og høylydt dramatikk. Nei, det er gripende slik tilværelsen kan være når bare ett, eneste ord, som et ”Ja” eller et ”Nei” eller et ”ikke”, betyr at ens verden snues opp ned, at noe en trodde var like sant som soloppgangen, viser seg å være løgn.
Dette sobre, intelligente, bit-for bit dramaet er billedsatt på en meget ren og henimot opphøyd måte, bildene kan minne om en maler som Edward Hooper, hans bilder om/av uvisshet, tvil, ensomhet. Musikken understreker og omslutter temaet på balansert vis. Og skuespillerne utviser både formbevissthet, disiplin, nesten en pietet overfor sitt tema.Noen vil kanskje mene at det pløyes for langsomt i dette dramaet. Da svarer undertegnede at hele strukturen må være presis slik den er: Ting strekkes ut akkurat så langt de bør, og ord sies akkurat i de rette øyeblikkene.Fasit: Tiltrekkende og gripende.