Frank "Tønes" Tønnesen fra Sokndal dyrker sin dialekt med sine humoristiske og underfundige historier. Han har gitt ut totalt syv album, men det var "Sån Av Salve" som ble hans store gjennombrudd. Han ble berømmet med spellemann for beste vise og tekstforfatter og ble et kjent navn for det norske publikum. Nå er han aktuell med albumet "Vindbrest" og det var mange som hadde tatt turen til Kilden. Det tar ikke lang tid før latteren fyller konsertsalen med låtene "Antikkmesso på Figgjo" og "Seminarblues".
Det er ikke bare Tønes og kassegitaren på scenen i kveld. Han har også med seg fullt band med Erlend Aasland på mandolin, trombone, gitar og diverse andre instrumenter, Øystein Holmen på tangenter, Kjell Gudmestad på el— og steel-gitar, Gaute Tengesdal på bass- og komp-gitar og Arne Andersen på trommer. Dessverre var ikke lyden helt på plass i starten av konserten og spesielt irriterende var høylytt strengestøy fra kassegitaren til Tønes selv. Noen ganger overdøver også bandet stemmen hans og det blir vanskelig å tyde tekstene. Dette blir heldigvis noe bedre utover konserten.
Mellom sangene er han akkurat slik som man tror på forhånd - noe beskjeden og med morsomhetene på lur. Men Tønes spiller ikke bare humor. Han har også et dystert og melankolsk repertoar som viser seg fra sin beste side i midtre del av settet med "Jento Mi". Det blir nesten magisk når Aaslang og Holmen fremfører en melodisk "call and respons"-solo.
For å ikke bli så lei av seg selv skulle Tønes fremføre "Basaren" som han ikke har gjort tidligere på turneen. Det gikk ikke så bra. Etter utallige stopp kom de seg til slutten av låten, men er det noen som kommer seg ut av slikt med publikum klappende, så er det Tønes.
Det er litt skranglete her og der og det er tydeligvis ikke like lett å telle opp til en låt for Tønes, men sjarmen gjør det lett å tilgi. En variert konsert både med tanke på instrumentering, dynamikk og stemning gjør at denne konserten ender med at Tønes blir klappet inn hele to ganger.