KRISTIANSAND: — Det er jo som om en som jobber på tobakksfabrikken sier at folk må slutte å røyke, sier en litt himmelfallen Pål Rake. Han er tredjeårsstudent ved rytmisk linje på musikkutdanningen på UiA.

Studentene har stusset på førsteamanuensis Petter Wettres utspill om at det utdannes for mange jazzmusikere. Dette skrev Fædrelandsvennen om i går. Petter Wettre som selv underviser på UiA, mener også at det er for mange utdanningsinstitusjoner innen rytmisk musikk, og at det finnes en "ond spiral" hvor de musikkutdannede blir lærere som utdanner enda flere jazzmusikere.

Fædrelandsvennen dro derfor til UiA og Sigurd Køhns hus for å finne ut om studentene frykter å bli overflødige etter endt utdanning.

— Ikke i det hele tatt. UiA gir en bred og meget god utdanning, og her utdanner de ikke innenfor bestemte sjangre. Det er begrensende, sier Rake. Selv har vokalisten og låtskriveren allerede før endt utdanning blitt et kjent navn blant Kristiansands musikkinteresserte, og han har holdt en god del konserter både innenbys og utenbys.

Samtidig gir han Wettre rett i at det kanskje er flere som sikter på å bli jazzmusikere enn det strengt tatt er behov for.

— Men dette mener jeg hever kvaliteten på musikerne totalt sett. Det er ikke noe galt i at folk tar utdanning, og man blir det man gjør det til sjøl. Hvis jeg skriver dårlige låter må jeg for eksempel prøve noe annet. Det nytter ikke å rope om at det ikke er jobb og at markedet er fullt, sier Rake.

Andreårsstudent Marius Igland kjenner også igjen Wettres inntrykk av at mange sikter seg inn på en karriere som jazzmusikere.

— Det er en trend at mange har lyst til å drive med jazz, og det er en sjanger som har fått et slags intellektuelt preg. Jazzen er en bauta som mange både ønsker og bør mestre. Men musikkstudentene må være ærlige med seg selv når det gjelder hvilken sjanger de virkelig ønsker å utvikle seg i. Markedet er så tøft at man må spesialisere seg på det man er best til, sier Igland.

Samtidig understreker både han og Rake at det ikke er mulig å utdanne seg spesifikt til "jazzmusiker" ved UiA. Man tar utdanning på et valgt hovedinstrument, samtidig som man får bred undervisning innenfor arrangement, produksjon, pedagogikk og musikk-business for å nevne noe.

— Det å være musiker handler om å ha flere jern i ilden på en gang, og utøving er bare en del av helheten. Det er ingen skam i å undervise. Petter Wettre gjør jo dette selv sier Igland. Han er for tida gitarlærer ved Dahlske videregående og Vågsbygd musikkskole ved siden av studiene på UiA.

Igland tror samfunnet generelt nyter godt av at mange har musikkutdanning.

— Langt fra alle som lærer å spille jazz i Norge velger å studere musikk på universitetsnivå. Et sunt samfunn er et musisk samfunn, og vi må også huske at vi må forholde oss til samfunnet og at vi kanskje skylder noe tilbake siden vi er ganske dyre studenter. Her har vi flott utstyr, fine lokaler og topp lærere, sier Igland.

— Jeg er ikke redd for at jeg ikke får betalt for det jeg har lagt ned i utdanningen her. Når man søker seg hit søker man en utadvendt og markedsrettet musikerutdanning, ikke en sjangerutdanning. Man kommer inn i et faglig sterkt miljø og møter mange mennesker. Når man kommer ut har man et enormt kontaktnett å bygge videre på, sier Rake.