— Julen er en 1000 år gammel tradisjon i Norge, og i løpet av den tiden har det skjedd stadige forandringer, sier folkeminneforsker ved UiO, Ørnulf Hodne (78) til Fædrelandsvennen.
Hodne har skrevet boken "Jul i Norge" og vet det meste om juletradisjoner. Selv om vi har fått mange nye tradisjoner i Norge, er det en ting som ikke forandrer seg:
— Julen er og forblir en kristen høytid. Det har alltid vært knyttet sang og musikk til gudstjenestene, sier Hodne.
Flere tradisjoner
Han mener at vi aldri har hatt flere tradisjoner i jula enn nå.
Her er den moderne julebaksten
Luciadagen var opprinnelig en katolsk tradisjon som var utenkelig å feire for noen år siden. Nå er det helt vanlig at folk baker lussekatter og at barn går i Lucia-tog for å minnes den kristne martyren Lucia. Juletreet kom til Norge på 1800-tallet, og i dag har vi egne juletrefarmer for å dekke etterspørselen. Jula er høysesong for posten, men det var først på 1800-tallet det først ble vanlig å sende julekort.
— Tenner mange lys
— Nå sender kanskje flere julehilsener på e-post eller mobil, men fremdeles sendes det ikke mer post i Norge enn akkurat rett før jul, sier Hodne.
Vi tenner også ekstremt mye lys. Både på hus og trær, inne og ute. En annen tradisjon som har markert seg er adventskalenderen. Opprinnelig var det noe barna fikk, men nå skal alle ha en.
Likevel er det mediekulturen Hodne mener har fått det største oppsvinget de siste årene.
— Julekonserter har blitt ekstremt populære de siste årene. Dessuten har vi egne julefilmer, juleserier og juleprogrammer.
- Ferdig til nyttår
- Hva har alle disse tradisjonene å si for julefeiringen?
— I gamle dager startet man tidlig med å brygge øl, lage mat og kaker til jula. Dette var en omstendelig prosess som varte i flere måneder. Dessuten varte jula til godt over nyttår. Det som har forandret seg er at vi begynner feiringen lenge før jul med julekonserter, men så er jula ferdig til nyttår. Det er få som har juletrefester i januar lenger.
Hjemmelagede gaver
Ørnulf Hodne mener at jula er et uttrykk for velstanden i samfunnet. Det er da man skal spise den beste maten i løpet av året, og store mengder gaver hører med.
— Når en familie kan sitte i over to timer og pakke opp julegaver, sier det noe om velstanden i samfunnet. Vi har råd til å kjøpe dyre, store gaver til hverandre. Det mener jeg er bra. Det holder jo liv i handelsstanden, forteller Hodne som kan fortelle om en ganske annen julefeiring fra sin barndom.- Da jeg var guttunge fikk vi hjemmelagede strømper og votter. Det største jeg fikk var en kjelke som faren min hadde laget til meg. Vi fikk gjerne noe ekstra godteri, men det høstet vi gjerne fra juletreet.
Det er flere tradisjoner som har forsvunnet, eller er i ferd med å forsvinne: Det er få barn som går julebukk lenger, og det er færre som går rundt juletreet hjemme og synger julesanger.
Men en ting er sikkert, og det er at jula er barnas store høytid.
Interaktiv julekalender
— Det kan være vanskelig å finne balansen når noen har en religiøs tilknytning til jula, og andre ikke. Vi lærer barna om gammel norsk tradisjonsfeiring, og i RLE (religion, livssyn og etikk) forklarer vi hvorfor vi feirer jul. Det er viktig at skolen formidler kulturarven vår, forteller Karianne Pedersen, lærer i 2. klasse på Solholmen skole.
Spente små hoder titter inn døra før det ringer inn til adventsstund. Adventskalenderen har blitt interaktiv. Sajan (7) får hjelp av læreren til å trykke på den første luken. Denne dagen fikk barna høre en historie om musefamilien på julekvelden. Men de må jo ikke glemme å tenne lys på adventsstaken.— Tenn lys, ett lys skal brenne, synger 2. klassingene mens lyset tennes.
Til slutt henger Pedersen opp et hjerte i vinduet. Det skal bli 24 stykker til sammen.