Vi har venta på fortsettelsen, og nå er den her: Bind II om glade guttedager på Birkeland. Nå er det langt fra noen original idé å kvesse blyanten og la barndomsminner bli bok, men det er forfatterens munterhet, fargerikdom og de språklige finurligheter som gjør boka mer enn leseverdig.
Kjenner du Birkenes-Avisa, vil mange av tekstene være kjent fra spaltene her, men for uinnvidde er det å si at forfatteren har hatt sitt virke langt fra hjembygda. Som pensjonist gir han så minnene fra 40— og 50-årene plass mellom permer og gir oss lesere glede og vederkvegelse.
Egentlig er det en lokalhistorie vi har foran oss, men fjernt fra den tradisjonelle historieboka der kildestoffet er mangfoldig og kravet til akkuratesse er strengt. I Bjorvatns bok spinnes historia omkring det pulserende liv i bygda. Arbeid i skog og på åker, i sag og mølle krydres med beretninger om staute originaler som har satt farge på arbeidsdagen. Enkle replikker svirrer rundt og rommer all verdens visdom, gjerne kledd i en fornøyelig lokal språkdrakt. Dystre krigsår står sentralt med tema fra motstandsvirksomhet og vedgassbiler, og sykdom og helse har også fått sine kapitler.
Her er muntert alvor i historiene om aftenbønn og predikantvirksomhet, og presten i bygda får god attest sett fra en 14-årig iakttaker. Det forteller litt om både presten og gutten.
Gutten og pensjonisten Bjarne Bjorvatn? Vi treffer dem begge. Ei stilbok fra 1950, skrevet av 13-åringen Bjarne Bjorvatn, ble funnet på et loft i Birkeland, og den rommet bl.a. stilen På besøk hos meg selv om 50 år. Fornøyelig lesning, der læreren sikkert fikk visse forventninger om guttens fremtid som skribent. Pensjonistens egne refleksjoner skal ikke røpes her.
Det gjenstår å tilføye at boka rommer en rekke illustrasjoner - blyanttegninger - også skapt av forfatteren - og etter god minnebokskikk.
La oss til slutt minne Bjorvatn om at der er et ord som heter trilogi!
Sturla Ertzeid
BOK
Barndomsminner fra Birkeland II
Forfatter: Bjarne Bjorvatn