OSLO: — Stykket har en klar hovedtematikk. Man kan kalle det en erkjennelsesvandring fra ungdom til alderdom, gjennom ekstase, skyld, soning, lidelse og til slutt frelse. Jeg vil kalle det et kristent vandringsdrama, sier regissør Otto Homlung, som også har stått bak dramatiseringen av Falkbergets berømte og elskede roman om presten Sigismund og hans umulige kjærlighet til Gunhild Bonde.- Vi skal følge noen liv gjennom forvandlingens lov, mens de blir eldre. Temaet i boken og i skuespillet er evig aktuelt, også for vår tid, sier Homlung.Det er tredje gang Johan Falkbergets roman blir dramatisert. Første gang skjedde det på begynnelsen av 60-tallet. Trøndelag Teater hadde en annen versjon for ca. ti år siden. Homlungs nye versjon er tilpasset Riksteatrets turnéteater, og vektlegger kammerspill mer enn miljøskildring.- Dramatiseringen har vært en veldig interessant oppgave, sier Homlung. Han har valgt en blanding av spill og fortelling ved at skuespillerne av og til henvender seg direkte til publikum og forteller hva som skjer.- Det er gjort fordi vi tross alt skal gjennomleve omtrent 20 år i de to-tre timene stykket varer. Gjennom fortellerepisodene får vi markert hvordan tiden går, og at menneskene forflytter seg i tid, forklarer han.Av seks skuespillere er tre fra Trøndelag, og Homlung legger opp til at stykket skal spilles på tilnærmet Rørosdialekt, bortsett fra presten Sigismund og hans kone Kathrine.På rollelisten finner vi Paul-Ottar Haga som Sigismund, Elisabeth Matheson som Gunhild, Ståle Bjørnhaug som Ol-Kanelesa, Terje Ranes som David Finne, Janne Langaas som Kathrine og Bjørn Sothberg som Tøllef. Scenografien er ved Christian Egemar og kostymene ved Kari Gravklev. Komponist er Henning Sommerro, og den som kjører musikk og lyd er kristiansanderen Erik Honoré.Handlingen i «Den fjerde nattevakt» er lagt til Røros og tiden er 1807. Presten Sigismund kommer til Bergstaden med sin kone, og finner en by preget av nød og fattigdom. Tidlig i sin karriere der møter han den unge kvinnen Gunhild Bonde, og dermed er hans skjebne beseglet. De to blir «uhelbredelig» forelsket i hverandre, og har hemmelige stevnemøter i kirketårnet mens prestefruen tæres bort av tuberkulose og Gunhilds mann til slutt begår selvmord.- En gripende historie om umulig kjærlighet, men også en intens skildring av spørsmål om tro og tvil, skyld og smerte, ydmykhet og tilgivelse, sier Homlung.