Du våkner opp i en sykehusseng. Ved senga står en kvinne som du ikke gjenkjenner. Hun sier hun er din kone. Litt senere kommer flere personer inn i rommet. Døtrene dine og barnebarna dine, sier kvinnen. Du gjenkjenner ingen. Du vet ikke engang hvem du er selv. Du har hatt slag, sier kvinnen.

Antikvitetsbokhandleren Giambattista Bodoni, kalt Yambo og hovedpersonen i Umberto Ecos siste bok, våkner opp slik totalt blottet for erindringer om sitt tidligere liv. Men forunderlig nok husker han innholdet i bøkene har han lest, filmene han har sett og musikken han har lyttet til. Derfor snakker han helst i relevante sitater fra hele verdenslitteraturen og fra filmen, da gjerne Star Trek-filmene.

Yambo gjør bare små fremskritt i å huske hvem han er. Legen og familien råder han derfor til å reise tilbake til barndomshjemmet i en liten landsby opp i fjellene. På et loft i det gamle huset finner han kasser med bøker, tegneserier, skolestiler og gamle grammofonplater fra 30— og 40-årene. Langsomt begynner erindringene om hans tidligere liv å skylle innover ham. Slik opplever han hva som har påvirket og formet hele hans generasjon like fra 1930-tallet og fram til dagens samfunn. Mussolini og andre verdenskrig spesielt, men også popkulturens tegneserier, Lyn Gordon, Disney-figurene, Mandrake, Tarzan. Som en Odyssevs foretar han ved hjelp av litteraturen, musikken og popkulturen den lange reisen fra barndommen og hjem til nåtiden. For hjem kommer Yambo, men nå i koma etter sitt andre slagtilfelle. Det fikk han da han blant de gamle bøkene oppdaget at han var eier av folioutgaven fra 1623 av Shakespeares samlede verker og dermed også mangemillionær.

Siste del av boken er viet opplevelsene Yambo har mens han ligger i koma og venter på det definitive teppefall. Her utviser Umberto Eco skrivekunst av aller ypperste merke. I det hele tatt er denne boka et veritabelt overflødighetshorn av kunnskap og skrevet så briljant og underfundig at den drar leseren direkte inn i teksten som nærmest en hjelper for Yambo i hans forsøk på å fortolke livet sitt.

Boken er illustrert med gamle reklameplakater, tegneserier, aviser og lignende, men slik at det er teksten som illustrer bildene, Det fungerer utmerket.

Umberto Ecos beste roman siden Rosens navn, muligens den beste han noensinne har skrevet - kanskje nettopp fordi det er egen generasjons oppvekst og ungdom han skriver om. Og kanskje ligger det mye av Ecos egen oppvekst i denne romanen. Han er jo så godt som jevngammel med hovedpersonen Yambo.

Torbjørn Trysnes

**BOK

Dronning Loanas mystiske flamme

Forfatter: Umberto Eco**

Roman

Oversatt fra italiensk av Birgit Owe Svihus

Forlag: Tiden