— Det må være rom for frijazz i kunsten. Når folk ser ting de ikke forstår blir de lett provosert, sier Lasse Årikstad (31). Kristiansandskunstneren ble uteksaminert fra Kunsthøyskolen i Bergen i vår. Da han samtidig fikk Sparebanken Sørs kunstpris rykket han opp i den stadig tettere befolkede divisjonen «fremadstormende sørlandskunstnere».
— Jeg merket at prisen endret måten folk så på det jeg holder på med. Det gjelder både foreldre, venner og bekjente. Det var litt sånn: «Å, så du har blitt flink nå?», sier Årikstad og ler litt.
Nips og tekstiler
Lørdag åpner han separatutstillingen «Ræge» på Galleri Arteriet på Lumber. Her har Årikstad tilbragt til dels svært varme sommeruker med å lage kunst av industriavfall han har funnet ute på kaia.
— Det industrielle er i ferd med å forsvinne fra byen, så derfor synes jeg disse områdene er verdifulle, sier han.
Det første du ser når du kommer inn er installasjonen «Domesticated balance». Gjenstandene er stilt opp mot veggen slik at de utgjør et triangel. En knaggrekke, noen tekstiler, en stor metallring og en del nips er blant bestanddelene.
Kunstskoleskadd
— Det er viktig å ha litt selvironi når man holder på med dette, sier Årikstad. Han snakker gjerne om hvordan han har laget verkene, men ikke så gjerne om hva de betyr. Etter fem års utdanning er han «kunstskoleskadd», som han kaller det.
— Jeg har hørt folk overforklare ting i fem år. Kunsten må snakke for seg selv, sier kunstneren. Han mener også at det norske publikummet ofte har litt overdreven respekt for kunst.
Russere
— Da jeg stilte ut i Krasnodar i Russland i fjor opplevde jeg det motsatte. Det kom publikum som nok hadde drukket litt mye vodka. De begynte å løfte på ting og spørre «What the fuck is this»? Jeg gikk en tur på do, og da jeg kom ut hadde de gjort om på hele installasjonen. Det var en lærerik opplevelse, ler han.
Det er delvis for å lette opp det litt «kunsthøytidelige» han har installert et grundig omarbeidet pingpong-bord som del av utstillingen.
— Det hadde vært fint om noen spilte på det, sier han.
Ikke alt i utstillingen er laget av skrot. Bildeserien «Talking Heads» er laget av et spansk moteblad og en lærebok i arkeologi. Langs den ene veggen finner vi dessuten tre grotesk utformede malerier.
Sommer på torvet
— De tre monstrene kaller jeg «Sommer på Torvet». Jeg har aldri vært inne på arrangementet, men jeg har gått forbi, sier han.
— Det gjorde et monstrøst inntrykk?
— Hehe. Ja. Jeg har malt bildene med oljepastellfarger. Med den typen maling blir det stygt nesten uansett hvor flink du er til å tegne. Jeg liker det naive resultatet. Det blir nesten som barnetegninger. Barn er forresten de beste kunstnerne, og best er de før de i tiårsalderen begynner å tenke mest på hva andre synes om det de lager. De klarer det man som kunstner ofte prøver å oppnå: nemlig å være kreativ uten å tenke, sier Årikstad.
Hvorfor heter utstillingen «Ræge»?
— Som sørlending blir du ofte brukt som ekspert på reker, selv om du egentlig ikke har peiling. Og så låter det ikke så høytidelig.