På omslaget til boka er slagordet for den tyske forsvarsdoktrinen gjengitt: "Die Hauptkampflinie ist die Küste". Foto: Torgeir Eikeland
Tysk skisse som viser forsvarsanleggene ved Lindesnes fyr. Foto: Torgeir Eikeland
Bunkerskisse laget av Anders Holt Jacobsen for boka. Foto: Torgeir Eikeland

— Ja, det er nok ganske nerdete å holde på med dette her. Jeg har oppdaget at det i alle fall ikke er noe sjekketriks, ler Endre Wrånes. Førstekonservatoren fra Vest-Agder-museet sitter i kasematten på Møvig fort og forklarer hvorfor han har laget boka «Tyske forsvarsanlegg på Agder 1940 - 1945.»

Utstyrt med undertittelen «Die Hauptkampflinie ist die Küste» gir boka en samlet fremstilling av alle de faste forsvarsinstallasjonene den tyske okkupasjonsmakten fikk bygget i agderfylkene under siste krig.

Selger

— Det manglet en bok som plasserer anleggene i en historisk sammenheng, og som forklarer bakgrunnen for at de ble bygget. Det fantes heller ingen oversikt over hvilke ressurser tyskerne satte inn på Agder, og hvordan den tyske forsvarsstrategien vekslet gjennom krigen, sier Wrånes.

Han begynte arbeidet med boka i 2010, og sist torsdag ble den lansert av Vest-Agder-museet i samarbeid med Stiftelsen Arkivet. Siden da har Wrånes solgt over 200 bøker. For selv om få er like interessert i tyske bunkere og forsvarsanlegg som forfatteren, er det mange som har et forhold til temaet:

Tysk arkiv

— Det virker som mange er nysgjerrige på dette. De vil for eksempel vite hva bunkeren ute ved hytta, eller i veikrysset egentlig er for noe, sier Wrånes. Han har vært både i det norske Riksarkivet og i det tyske forsvarsarkivet i Freiburg og samlet detaljerte kart og skisser. Mange av kartene og tegningene er gjengitt i boka, slik at du for eksempel kan se at Greipstad og Songdalen var det største, tyske landforsvarsverket på Sørlandet.

— Tyskerne trodde de allierte ville gå i land lenger vest, og derfor ville de stoppe dem før de kom fram til Kristiansand, sier Wrånes. I løpet av arbeidet med boka har han blitt ekspert på de mange typene bunkere tyskerne fikk bygget.

Ingen beskyttelse

— En sjelden, tysk bunker har i dag mindre verdi enn en hvilken som helst flis av flint fra steinalderen. Jeg håper boka kan brukes av det offentlige når det skal lages arealplaner, for ironisk nok har de fleste av disse anleggene ingen juridisk beskyttelse. Jeg håper også boka kan brukes til videre forskning, sier bunkersentusiasten. Han tror ikke alle er klar over omfanget av forsvarsverkene.

— Aldri har det vært større utbygging av forsvarsanlegg på Sørlandet. Og de fleste som jobbet med dette var norske arbeidere. En oversikt fra januar 1943 viser at det var 7800 nordmenn i arbeid på tyske anlegg i agderfylkene. Det er usikkert hvor mange av dem som ble tvunget og utkommandert til dette arbeidet, sier Wrånes.

— Så det er ikke riktig slik mange tror at anleggene er bygget av russiske krigsfanger?

— Det var på det meste opp mot 3000 russiske krigsfanger på Sørlandet, altså har nok mesteparten av jobben blitt gjort av norske anleggsarbeidere. Det er forresten et tema jeg kan tenke meg å gripe fatt i til et annet bokprosjekt: Hvordan og i hvilken grad nordmenn arbeidet for tyskerne, sier Wrånes.