KRISTIANSAND: Sånn har det ikke alltid vært, for i løpet av de 12 årene som har gått siden den irriterende fyren fra Moss tatoverte en svær sekserterning på skulderen fordi han fikk knallsuksess med sin novelledebut, har offentligheten vært fylt av lange, ordrike, oppsiktsvekkende og eventyrlige historier om og av den nesten uvirkelige figuren Ari Behn.

– Ja, jeg er full av motsetninger, og gjør det ikke lett for meg selv. Jeg vet jo det, sier den virkelige Ari Behn med et strålende smil når vi denne uken treffer ham i Kristiansand. Helt lett gjør han det ikke for oss andre heller. Alle mener vi har en soleklar rett til å elske, hate eller håne hans tidvis spektakulære bidrag til en ellers litt grå nasjon.

”Jeg har kuttet og kuttet, skrevet hver fortelling 50-60 ganger, fjernet all utsmykning og ornamentikk. Det som gjenstår til slutt er historier hvem som helst kunne skrevet. Nesten som gravtavler.

Forfatter Ari Behn

I dag er det han som er grå. Grå hettegenser. Grå hårmanke. Grått omslag på en tynn liten bok. At han snart skal skifte til knallrødt for å presentere seg for byens bokhandlere, er som det skal være.

– Ari vil først og fremst snakke om boken sin, ikke privatlivet, var beskjeden fra forlaget som formidlet kontakt da kongens svigersønn kom til byen.

– Gudskjelov, tenkte jeg.

For i en tid der man uforvarende får Fridtjof Nansens kjønnsorganer deisende ned i frokostegget, kan det være fint å snakke om noe som overlater det meste til fantasien. «Talent for lykke» gjør det.

- Litteraturen er, ved siden av familien, det viktigste i livet mitt, fastslår Ari Behn. Foto: Kjartan Bjelland Foto: Kjartan Bjelland

Skjebne

Bare tittelen rommer et ubehag. Innover i boken med 20 fortettede fortellinger blir det verre. Mennesker som strever med å komme ut av eller inn i situasjoner de havner i med eller mot sin egen vilje. Eller som bare smått sjokkert betrakter sin egen skjebne. Sluttpoengene åpner for uendelige historier som gjør leseren til dikter.

– Vi blir fôret med oppskrifter på hva vellykkede liv skal være, men når vi står midt oppi det, er det så vanskelig å forvalte den lykken du plutselig får, sier Ari Behn om temaet han utforsker i boken.

– Jeg vil ikke si jeg har katastrofeangst, men jeg tror alltid det går til helvete. Uten at jeg skal bruke barndommen for mye, så er jeg vokst opp med følelsen av at alt kan klappe sammen når som helst. Når jeg har det veldig godt, har jeg en tendens til å ødelegge for meg selv, erkjenner han.

”Jeg kan bli jævlig lei av meg selv.

Forfatter Ari Behn

Men selvbiografisk? Ikke.

– Nei, den er ikke det, smiler han vennlig, og snakker kanskje sant.

For etter noen satiriske samtidsromaner med burlesk innhold og til dels pinlig gjenkjennelige karakterer, er forfatteren av «Trist som faen» tilbake der han startet, og kritikerne jubler. Igjen.

– Påfuglen Behn er best når han ikke bruser med fjærene?

– Ja, mange vil vel være enige om det, nikker han. Men på den annen side; fikk han ikke bruse med fjærene, så var han jo heller ikke Ari Behn.

Rolle

– Står du litt i veien for ditt eget forfatterskap?

– Ja, det kan vel ikke være tvil om at jeg ofte har stått i veien for meg selv. Det har også å gjøre med at jeg er i en veldig spesiell rolle jeg har brukt år på finne ut av, sier mannen som sammen med sin prinsessekone har tre små døtre han nå kjemper for å holde bak anstendighetens grense.

– Samtidig har jeg jo kastet meg ut i debatter, og brukt meg selv og rollen min på en måte som har gjort bildet enda mer grumsete. Jeg har virkelig ikke gjort det lett for meg selv, sier han, og virker nokså begeistret for det.

– Jeg liker motstand, jeg ber om motstand, og jeg lager motstand. Det er trekk ved mye av det jeg har gjort. Da jeg fikk så gode kritikker for «Trist som faen» tenkte jeg at det skulle jeg i hvert fall ikke gjøre igjen. Jeg måtte utfordre meg selv og prøve nye sjangre.

– Har du aldri vurdert å skrive under pseudonym?

– Jeg burde gjort det, for jeg kan bli jævlig lei av meg selv. Aly Kahn er et navn jeg er glad i, ler han, formodentlig fornøyd med referansen til sultan Aga Kahns sønn, prinsen som giftet seg med skuespillerinnen Rita Hayworth.

Men kanskje har han funnet rollen sin nå:

– Det er historieforteller jeg er. Jeg måtte tilbake til utgangspunktet, derfor skrev jeg denne boken. Litteraturen er, ved siden av familien, det viktigste i livet mitt, fastslår Behn.

Forfatter Ari Behn medgir at han prater mye. Noe som kom Fædrelandsvennen til gode da han gjestet byen for å snakke om sin nye bok "Talent For Lykke". Foto: Kjartan Bjelland Foto: Kjartan Bjelland

Kutt

«Talent for lykke» er en reise over Skagerrak og gjennom Afrikas ørken, til Brasil, USA og Afghanistan, og byr på skarpe observasjoner fra krigssoner, motorveier, ekteskap, utroskap og barndom. Nesten som en serie fotografier, der den siste detaljen som fremkalles snur opp ned på det du trodde du så. Litterært er det skrapet til beinet:

– Jeg har kuttet og kuttet, skrevet hver fortelling 50-60 ganger, fjernet all utsmykning og ornamentikk. Det som gjenstår til slutt er historier hvem som helst kunne skrevet. Nesten som gravtavler, sier Behn.

– For en ordglad mann må det holde hardt?

– Ja, jeg prater mye, medgir han.

– Jeg er vokst opp med en mor som fikk nervesammenbrudd hver dag, og som skulle snakke om hele livet — nå! Men mitt litterære estetiske ideal er helt annerledes. Det er den dramatiske fortetning som er mitt format.

Som ved et skjebnens puslespill fikk «Trist som faen» sin tvilling da «Talent for lykke» ble født: Nøyaktig 95 små sider. Nå går Behn svanger med en trilling, men har også flere historier å fortelle: Enakteren «Treningstimen», som var hans teaterdebut og ble belønnet med seks ekstraforestillinger på Rogaland Teater i vår, blir etterfulgt av et nytt stykke som om kort tid blir tilbudt teatersjef Hanne Tømta på Nationaltheatret.

”Jeg vil møte mennesker. De andre kanalene vil bare ha kjendiser.

Forfatter Ari Behn

Drama

Og her, langt nede i artikkelen, kan vi simpelthen servere en liten nyhet: Det nye stykket skal hete «Heiskonstruksjoner» og blir et kammerspill med fire roller. Snart blir et tredje drama ferdig, og i likhet med «Treningstimen» utforsker de alle ekteskapet.

– Det har mange gjort før meg, mange vil gjøre det etter meg, men dette blir mitt bidrag. Og av alle kunstneriske sjangre er teater – når det fungerer – det gjeveste. Ingen ting kommer opp mot det, sier Behn.

Men iscenesetteren Behn stopper ikke der, og den som frykter han er i ferd med å bli temmet, må ikke glemme den elleville tv-serien «Ari & Per» som nylig høstet pris for beste underholdningsprogram. Med en uvanlig inkluderende varme for det odde og aksept for de ukurante, reiste han rundt med sin relativt rabiate fotografvenn Per Heimly og pratet med fremmede, slåss med sigøynere, temmet tigre og kontaktet de døde.

– Jeg har en sterk fascinasjon for det grenseoverskridende, sier han.

Men det som fascinerer ham aller mest er å høre det som andre mennesker har å fortelle, og om NRK vil, reiser han gjerne ut igjen. Tv-tilbud har han fått fra andre kanaler også, men nei. Det må være NRK, og det må være det samme konseptet.

– Hvorfor det?

– Jeg vil møte mennesker. De andre kanalene vil bare ha kjendiser.

Sier altså Ari Behn.

Resten får vi tenke selv.