ARENDAL: Ellie Goulding er neste kule ut i den nådeløse popbransjens flipperspill. I fjor var det Little Boots som herjet hitlistene i elektropopsjangeren. Flere musikkmagasiner mener Goulding kommer til å etablere seg som en viktig artist i året som kommer.

På amfiscenen tirsdag kveld smalt hun til med den ene velklingende poplåten etter den andre, og energien var det ingenting å utsette på.

Goulding er aktuell med albumet ”Lights”, som ble sluppet i vår. Vi spør om hun føler slektskap til elektropop-kronprinsessen Little Boots, som spilte på Hove i fjor.

— Little Boots og jeg har en veldig forskjellig stil, og vi synger helt forskjellig, sier Goulding, som varmet opp for Little Boots under englandsturnéen i 2009. Men de er gode venner, de to, og de sammenlignes like forbasket. Helt frem til detaljer som nærmest kliss like platecover.

Der Little Boots er kontant og direkte i taklingene, er popmusikken signert Elena Jane Goulding, som er døpenavnet hennes, heller klangfarget av melankolske og lidenskapelige undertoner. Hitsingelen ”Under the Sheets” klatret halvhøyt på UK Top 40 i fjor høst. Så vi må nesten spørre henne:

— Aner vi en lidenskapelig person bak tekstene dine?

— Ja, det stemmer nok.

Hun innrømmer at hun er sliten nå, etter mye promotion, som intervjuer heter på plateselskap-språket.

COOL CAT: Ellie Goulding sparer kreftene til konsertinnsatsen, og slapper av på Hovestranda. FOTO: AMUND HESTSVEEN

Flere ganger mens vi snakker, skal hun til å fortelle alle hemmelighetene bak Ellie Goulding, men så tar hun seg i det, og knepper nebbet igjen.

— Jeg er veldig forsiktig med å eksponere for mye av meg selv som privatperson, sier hun. Og beholder solbrillene på.

Sine 23 unge år til tross, hun har allerede nådd langt som artist.

— Jeg tenker ikke så mye på om dette er meningen med livet mitt, jeg fokuserer bare på å lage god musikk, sier hun.

Vi lurer på om hun er tilfreds med elektropopsjangeren, eller om hun har andre sjangere på lur, låtskriver og gitarist som hun er.

— Akkurat nå er jeg inne i en litt ”tribal” mood, og slik blir nok de neste låtene jeg skriver, kanskje litt mørkere, sier hun.

— Har du en mørk side?

— Det har jeg.

Nok en gang trekker hun pusten for å si noe. Men så stanser hun. Hun er i ferd med å bli proff som intervjuobjekt.

Vi får heller vente på neste låttekst.