KRISTIANSAND : — Det du sier er imponerende og optimistisk, men det kan også virke litt naivt, sa psykolog Sondre Liverød ved Solvang DPS til blogger og skribent Heidi Nordby Lunde på Filosofikafeen på Kick onsdag kveld. Rundt 150 mennesker hadde kommet for å høre diskusjonen om hvorvidt det kan bygges bro mellom sosiale mediers selvrealisering, forbruk, kapitalisme og fellesskap.
Heidi Nordby Lunde brukte de første tre kvarterene av filosofikafeen på å snakke om hvordan hun mener sosiale medier er og kan være så mye mer enn selvskrytet og selvopptattheten hos "Generation Me".
— Sosiale medier brukes av så mange flere enn bortskjemte, norske ungdommer. De brukes i verdensdeler hvor det regisseres revolusjoner gjennom dem, sa Lunde. Hun fortsatte med å beskrive hvordan hun selv og mange andre bruker internett og sosiale medier til "collaborative consumption", eller fellesskapsøkonomi som hun har kommet fram til at det bør hete på norsk. Den globale finanskrisen er en viktig pådriver for dette fenomenet:
Delingskultur
— Kriser er fantastiske til å endre oss. I fremtiden vil vi ikke være definerte av hva vi eier, men måten vi deler det vi eier på, mente Lunde. Ifølge henne ligger det store muligheter i internett og sosiale medier for deling av så mye mer enn banaliteter om treningsturer, kaffekopper og besøk av barnebarn. Deling av biler, bøker, driller og snøfresere via internett var noen av mulighetene Lunde trakk opp av hatten. Hun pekte også på allerede etablerte nettjenester for utveksling av for eksempel transport og overnatting.- Trenger du et billig sted å overnatte er nettstedet Airbnb fantastisk. Der kan folk leie ut et rom, og for mange er det akkurat nok til at de tjener de ekstra pengene de akkurat trenger for å klare seg, sa Lunde. Easybring er en annen tjeneste, hvor du kan tjene penger på å frakte ting for folk dersom de har transportbehov langs ruten du likevel skal dra.
— Og på toppen av det hele blir vi lykkeligere av å hjelpe andre. I fremtiden kan tillit mellom folk bli hard valuta, sa Lunde. Selv fenomenet med nett-troll i avisenes kommentarfelter så hun fordeler ved:
Menneskets raushet
I paneldebatten som fulgte fikk hun altså mild, sørlandsk motbris av psykolog Sondre Liverød, og også ordstyrer Alf Kjetil Igland.
— Du materialiserer informasjonsflyten så det blir altruistisk og flott, og du har en veldig optimisme og tro på menneskets raushet. Kanskje det blir litt naivt. Jeg for min del hadde for øvrig blitt stressa hvis det kom masse folk inn i stua mi for å låne bøkene mine, sa Liverød til allmenn latter.
— Informasjonsavhengighet er foreslått som en diagnose. Vi har også fått internett-hypokondere som bruker all sin tid på å lete opp helse-info på nettet før de diagnostiserer seg selv med alle slags sykdommer. Evnen til å tenke dypere blir borte. Ingen gidder å høre på det du har å si hvis du ikke kan si det i en twittermelding, og det gjør oss litt dummere. Det blir ikke plass til diktanalyser mer, og det jeg skriver blir for langt til at jeg blir populær, sa Liverød.
Tredjemann i panelet, medielærer Arne Vilhelm Tellefsen ved Noroff, hadde en mer deskriptiv tilnærming til problemstillingen:
— Det du sier ligner på måten internett fungerte i den tidlige fasen. Sosiale medier er som sukker mange må innom hvert femte minutt. Det er store individuelle forskjeller i hvordan det brukes. Elever som er interessert i kultur eller politikk bruker dem på samme måte som forbildene sine, mens det finnes andre som ikke bruker dem i det hele tatt. Eller de er bare kikkere uten å skrive noe selv. De fleste bruker det som underholdning, og jeg er egentlig usikker på hvor stor rolle det spiller i demokratiet at flest mulig sier noe, sa Tellefsen.