Også i år har Friluftsforlaget i Arendal, med Johan Christian Frøstrup i spissen, føyd en ny bok til sitt «bibliotek» av bøker som tar sitt utgangspunkt i naturen, først og fremst hvordan menneskene har brukt naturen til å overleve, om dyreliv, jakt og fiske. Det er et viktig kulturarbeid, særlig fordi ildsjelene i Arendal har sørget for å ta vare på kulturminner og tradisjon i vår landsdel som har vært i ferd med å gå tapt for alltid.Den siste boken er kalt «Vandringer i Setesdal Austhei» og er gitt ut i samarbeid med Arendal og Oppland Turistforening. Det er ikke først og fremst en turistforeningsbok med beskrivelser og anbefaling av vandreturer. Det er en bok som vandrer i tid og rom og binder den eldste kjente historie om liv og skjebner i skog og fjell sammen med vår viten og bruk av det samme område i dag. Boken har flere forfattere som utnytter sin spesialkunnskap og forskning om levevilkår og de viktigste sider ved landskap, planter, fjell og dyreliv i Setesdals-heiene. Det er Rune Sævre og Johan Chr. Frøstrup som tar seg av definisjonen av Setesdal Austhei, et 10 mil langt og opptil 3 mil bredt skog— og fjellområde som strekker seg Bygland i sør til grensen mellom Aust-Agder og Telemark i nord, det vil i praksis si Bjåen. Innenfor disse «grensene» ligger deler av Bykle, Valle, Åmli, Bygland, Tokke, Vinje og Fyresdal.Når jegere og fjellvandrere snakker om Setesdal Austhei i dag, er det først og fremst det vakre høyfjellsplatået nordøst i Aust-Agder. Villreinforvaltningen bruker samme betegnelse på høgheiene i nordøst, men Friluftsforlagets bok favner langt videre, ikke minst takket være Arendal og Oppland Turistforening som har dekket det meste av det 100 km lange landskapet med sine hytter og rutenett. Dette rutenettet er for en stor del stier og kløvveier som i «hine hårde dage» ble brukt av bønder og veidemenn. Det er langs disse veiene forfatterne beveger seg når de gir av sin viten og historier.De har fått med seg det meste, blant annet Milorg-karenes dristige operasjoner med flyslipp flere steder i fjellene, men først og fremst har de «bevist» det som er sannheten om overlevelsesmuligheten for århundrer siden, nemlig utnyttelsen av hei- og fjellgårdsdriften. De mest vågale ga seg også i kast med å finne metaller i fjellet. Gruvedriften er en spennende del av Setesdal Austheis historie. Forfatterne får også slått fast at det var toppen av Setesdal, Bjåen, med sine vakre daler, vidder og nuter, som trakk til seg de klassiske turistpionerene, ikke Hovden som var en enslig gård. Bjåen-folket visste tidlig å utnytte gårds- og fedrift til også å omfatte begrepet turiststasjon. Det var blant annet her Fritz Huitfeldt var med sine «fine» byfolk og lærte om god fjellgårdsmat. Bjåen-mat kan man finne i Huitfeldts «Kogebog for turister, jægere, fiskere og skiløbere» som kom ut for over 100 år siden.Boken farer for lett over tamrein-tradisjonen i Setesdal Austhei. Tamreindriften i Setesdal var den sørligste i Norge med «import» av både dyr, kunnskaper og gjetere. Det ble gjort flere forsøk, og næringen ga lenge arbeid til flere. Dessuten var tamreindriften et uttrykk for vilje til kooperasjon og næringsutvikling. Austheiene bærer fremdeles spor av tamreinlagets virksomhet, spor som burde vernes om for fremtiden. Boken burde ha slått fast at dersom tamreinlaget hadde vært beskyttet av en organisert arbeidstagerorganisasjon og det samme på eiersiden, ville aldri politimyndighet eller departement ha våget å ta livet av en tradisjonsrik næring. Tamreinlaget endte i en tragedie.Kanskje Friluftsforlaget kunne ha sett det som en ny oppgave å se nærmere på turistnæringens uhemmede vekst, en vekst som også beveger seg i rom og tid og som dramatisk forandrer landskap og levevilkår for både mennesker og dyreliv i Setesdal Austhei.Det er en vakker bok, med grafikk og bilder som «dokumenterer» de forskjellige tekster på en fin måte.BOK
Tittel: VANDRINGER I SETESDAL AUSTHEI
Forlag: Friluftsforlaget