— Hvis det er en overskrift for livet mitt, så handler den om entusiasme for musikk. I tillegg til noen personlige relasjoner, er det der mitt mest intense forhold til livet ligger, sier Erik Honoré.
Han hevder han bruker nitti prosent av tiden sin på musikk. Det speiles også i planene for 2014. Honoré er involvert i fire plater som skal gis ut i løpet av året. Ikke minst hans aller første soloplate.
— Jeg har jobbet med 40-50 album som artist eller produsent, men har aldri gitt ut en plate kun under eget navn. Så det er på tide, sier han.
Nostalgi
Han er halvveis i prosessen med den plata, men når vi besøker ham i studio på Odderøya er det Brian Enos stemme som velter ut av høyttalerne. Den engelske stjernemusikeren er blant artistene som blir å finne på en cd-boks som skal oppsummere Honorés 25 år lange samarbeid med Jan Bang.
— Jeg er egentlig motstander av nostalgi, men vi hadde lyst til å lage en slik boks en gang i livet, sier Honoré, og forklarer at samlingen vil inneholde egne produksjoner, kollaborasjoner med andre musikere og lyrikere, og dessuten tidligere uutgitte opptak fra Punktfestivalen.
Ti år
Og Punkt står sentralt i Erik Honorés musikalske virke. I 2014 er det tiårsjubileum for festivalen, som har huset artister som Brian Eno, David Sylvian og John Paul Jones.
— Vi kommer til å markere at det er tiårsjubileum. Men vi vil først og fremst bruke muligheten til å se fremover, det er mest interessant. Og det viktigste vil alltid være selve konseptet, å lage nye konstellasjoner og ny musikk. Det er det som skiller oss fra andre festivaler, sier Honoré, som gjennom Punkt også har fått spille med noen av sine aller viktigste musikalske forbilder.
— Det er stort på så mange plan. Jeg hadde plakater av David Sylvian på rommet mitt da jeg var ung. Det å få jobbe med ham og deretter få ham til Kristiansand, og dessuten spille sammen med ham, det ble nesten litt surrealistisk. Absurd, men veldig fint, fordi jeg fikk han ned fra pidestallen og han viste seg å være en sjenerøs og fokusert mann som var akkurat like lidenskapelig for musikk som da han var 18. ## Debatt
I 2013 markerte Honoré seg også ved å komme med ganske hardt skyts mot deler av Kildens musikalske profil. Kristiansanderen etterlyste mer kreativitet og originalitet.
— Jeg har ingen fasit, men jeg synes det var helt nødvendig å starte en debatt om de store kulturinstitusjonene. Det er mye penger involvert. Og mye makt. Men jeg håper jeg ikke fremstår som en Kristiansand-kritiker, for det er jeg ikke. Det er utrolig mange som stiller opp for Punkt, idealister som jobber gratis. Det gjelder oss alle sammen, ingen i festivalen er lønnet. Og slik har det vært i byen helt siden Quart startet. Den biten ville man aldri kunne få til i Oslo. Det gir en god stemning, som gjør at artistene ofte kommer tilbake. Det er veldig positivt for Kristiansand, sier han.
Erik Honorés favorittplater
Brian Eno / David Byrne, "My Life in the Bush of Ghosts" (1981):En av grunnene til at vi gikk for Eno på Punkt, er at han er en slags gudfar i alle musikksjangrene vi har vokst opp med. Denne plata var starten på mye. Den representerte en ny måte å jobbe på i studio, og var et av de første albumene som brukte samplingteknikk i stor grad.
Morton Feldman "Rothko Chapel" (1971):Dette var første gang jeg fikk kick på det vi kan kalle klassisk samtidsmusikk. Jeg klarer ikke å forholde meg bare intellektuelt til musikk, jeg trenger den emosjonelle biten også. Den fikk jeg på dette albumet, som også gjorde at jeg i større grad begynte å utforske samtidsmusikken.
David Sylvian, "Secrets of the Beehive" (1987):Denne inneholder alle elementene jeg liker i musikk. Det er en singer/songwriter-plate i bunnen, med sterke låter og tekster, men også med elektronikk og jazz – som jeg ikke hadde et bevisst forhold til før jeg oppdaget denne. Auraen rundt Sylvian var dessuten veldig sterk. Han hadde en sterk identitet.