Åpningsfilmen under den femte barnefilmfestivalen i Kristiansand tirsdag, var den danske produksjonen «Klatretøsen», kalt «Klatretyven». Filmen vises uten norske undertekster, noe som gjør opplevelsen lett mangelfull: noen replikker drukner, noen føles ulne, noen er preget av dansk slang.«Klatretøsen» har delvis norsk medvirkning: Erlend Loe har vært en av filmens manusforfattere.Filmens midtpunkt er den 12-årige Ida. En vakker sommerdag ramler hennes far, som driver en gokart-bane, overende. Han er rammet av en sjelden sykdom, en sykdom som fratar han følelse i store deler av kroppen. Det er en sykdom som er en langtidsvirkning av et fall i et fjell for ti år siden. Idas far har vært fjellklatrer og Ida har i så måte arvet hans gener. Det eneste som kan redde faren er en operasjon i USA. Men det koster penger: 1,5 milloner danske kroner.Men se: Ida er et meget handlekraftig og oppfinnsomt menneskebarn. Hun får en idé. Like i nærheten skal det åpnes i en ny bank i en monolitt av et bygg. Idas mor jobber deltid der. Bankens penger ligger i hva som sies å være verdens best beskyttede hvelv, helt på toppen av bygget. Ida vil klatre til toppen av bygget, deretter inn i hvelvet! Hun og hennes kamerater, som begge er stupforelsket i henne, setter i gang: 1,5 milloner skal tas fra banken. Deretter: USA-operasjon for faren.Dette sujettet er blitt en meget spennende film. Riktignok, og dét faktumet vil kanskje være en innvending hos noen voksne publikummere, er at spenningen baserer seg på voksenfilmens thrillermønster og voksenfilmens tradisjonelle actiongrep. Dén eventuelle innvendingen føles for hastig. For: Spennings— og acionmomentene behandles kvikt og nett, med en varsom kløkt og ledig replikkføring. Samtidig som det formidles en betydelig varme, en positiv tone og en tydelig understrøm som artikulerer et budskap, uten at det hogges i stein: vern om hverandre, ta vare på vennskap, vis at dere bryr dere. Dessuten: Filmen sier også klart, uten å lage noen prediken, at man skal ha tro på seg selv og det en gjør, og at man skal være trofast mot sine drømmer. Rent håndverksmessig har «Klatretøsen» et smidig, flytende driv, i tillegg til et virkningsfullt farvebruk og en effektfull ledsagende musikk, uten at musikken blir svulstig eller sprenger sine egne rammer, som den ofte gjør i amerikanske produksjoner. Det meget unge publikummet under Barnefilmfestivalen tok denne filmen til seg med en rekke spontane klappsalver og sterk jubbel etter visning.Knut Holt