Jan Garbarek og The Hilliard Ensemble
Tonstad Kraftstasjon, Sirdal
Arrangør: Mai Jazz, Stavanger
SIRDAL: 700 mennesker 700 meter inne i fjellet fikk oppleve musikkens bergtakingskraft da Jan Garbarek og The Hilliard Ensemble gjorde fjellhallen til en katedral. Det var som et eventyr, både det å få oppleve disse fem musikkens mestere, og det å få oppleve dem langt inne i det agderske grunnfjell. Akustikken i den forseggjorte fjellhallen viste seg å være fullkommen til nettopp denne musikken. De fire sangerne inntok lokalet bakfra, mens Jan Garbarek på podiet foran lot vokalklangene fylle rommet totalt før han begynte å svare sangerne med dype saksofontoner. I vår tid, da selv store orkestre bruker elektronisk forsterkning for å lage nok lyd, og det noen mener er "riktig" lyd, er det et særsyn å oppleve fire sangere og en instrumentalist som opererer fullstendig uten teknisk hjelp. Desto sterkere inntrykk gjør det, når de samme fem maker å skape en klanglig totalopplevelse slik det ble på Tonstad i går. Jan Garbarek og The Hilliard Ensemble er blitt et begrep i europeisk musikk etter sukessen med CDproduksjonen "Officium" fra 1993, og enda mer etter den nylig utkomne "Mnemosyne". Nå står europaturné for tur, og Tonstad Kraftstasjon i Sirdal og Hylen Kraftstasjon i Ryfylke er de eneste spillesteder i Norge. Musikken de presenterte i den halvannentimer lange konserten var vesentlig fra "Mnemosyne". Her synger de fire engelske sangerne, David James, kontratenor, Rodgers Covey Crump, tenor, John Potter, tenor og Gordon Jones, baryton, verker fra den tidligste middelalderske flerstemmighet, fra renessansen og musikk av ulik etnisk opprinnelse, samt helt moderne verker komponert for ensemblet og Jan Garbarek. Stemmer og saksofonklang smelter sammen. Av og til er det umulig å høre om det er Garbareks toner eller om det er kontratenor James vokalklang som fyller rommet, eller om det er begge. Og plutselig skiller de lag, klangkvaliteten er den samme, men det blir flerstemmig, klangen deler seg, og det kommer liksom fra hvor som helst i rommet. De fem begir seg på vandring i fjellhallen, som en prosesjon i en katedral. Et Agnus Dei lyder, et Halleluja, et Amen. Så dør det bort, smelter inn i fjellet, og bare en svak anelse av fjern maskindur er tilbake. Vi merket den bare i tomrommet før applausen buldret. Arrangementsmessig var det hele knirkefritt, med parkering ved Kulturhuset, og busser i skytteltrafikk helt inn i fjellet. Jeg tipper at det ikke er siste gang det lyder vakker musikk i Tonstad Kraftstasjon. Eksperimentet innbyr til mangfoldig gjentakelse. Og for ordens skyld: Konserten gjentas i dag, og det er visstnok noen få billetter igjen. Det er verd turen, fra hvor som helst på Sørlandet. Emil Otto Syvertsen (May 14 1999 12:07PM)