Tematisk er årets film fra den franske regissøren Jacques Audiard i et totalt annet landskap enn hans "Profeten" fra få år siden; den filmen tok for seg indre maktstrukturer i et fransk fengsel.
Denne filmen skrur seg omkring et meget umake par med nær alle odds i mot seg. Han, Ali, er alenefar, sønnen er fem år, de to er nyinnflyttet hos hans søster. Han knokler seg fram i et skyggeland mellom det lovlydige og det ulovlige. Noe som skal få store konsekvenser for ham i siste halvpart av filmen.
Han har talent for boksing. Da han i en periode er utkaster på en nattklubb, hjelper han Stéphanie ut av et slagsmål. Hun er nærmest hans kontrapunkt: Vakker, kontrollert, selvbevisst. Hun opptrer med sjøløver i et stort badeanlegg. En dag går showet galt. Fryktelig galt. Hun ender opp med å få begge bena amputert ved knærne. Da ringer hun Ali. De to sirkler seg sakte inn på hverandre.
(Anmeldelsen fortsetter under bildet)
Utgangspunktet her er som et musikkstykke for harpe og krutt. Men grunnet det enkle faktum at det er både hjertevarme i bunn og åpenhet ved konflikter, utvikler dette bisarre forholdet seg. Utvikler seg i betydningen av at det vokser og det vokser med rankhet, tross vold, tross ville kollisjoner, tross tåpelig oppførsel fra hans side.
Som "Profeten" er "Rust og bein" en kunstnerisk ærgjerrig film. Manuset er ytterst stramt, av og til er det like ved å fortelle oss for lite, likevel holder det vi får vite akkurat nok til å gi filmen frampek, mening og retning, altså dynamikk. Og manusets forhold til den "musikalske" regien, er fornemt, i ordets beste betydning. Kort fortalt, min venn: Dette er filmkunst, men en filmkunst som er nærværende uten å bli overfølsom, som er kresen uten å henfalle til fikse manerer, som er vakker, men ikke vakker på den eteriske måten, det er en vakkerhet som oppstår gjennom hovedpersonenes gjerninger og hva de sier til hverandre.
Glimrende skuespillerprestasjoner over hele linjen. Ali gestaltes av Matthias Schoenaerts, han gir en både muskuløs og vár tolkning. Og Marion Cotillard er formsikker og klok i sine nyanser, mange av oss husker henne for Edith Piaf-tolkningen for noen år siden.
"Rust og bein" er nominert til Golden Globe for beste utenlandske film (i konkurranse med norske "Kon-Tiki").