Bare noen måneder etter den vellykkede overnaturlige thrilleren "The Conjuring" er regissør James Wan klar med oppfølgeren til den ikke like vellykkede "Insidious" fra 2011. "Insidious" hadde sine øyeblikk av effektiv uhygge, men ble veldig tåpelig da den skulle forklare hva som egentlig foregikk. I sin åpenbare entusiasme for sjangeren kom Wan til å glemme en gylden skrekkfilmregel: Det er det uforklarlige som er skummelt, ikke det overforklarte.
Dessverre begynner kapittel to der det første sluttet – med tåpeligheter. Den stakkars familien Lambert blir fremdeles plaget av onde ånder, men plageåndene har nå flyttet sin interesse fra lille Dalton til pappa Josh.
James Wan viser her enda større mangel på tilbakeholdenhet enn forrige gang. Det blir ganske enkelt for mye av alt – for mange ånder, for mange hjemsøkte hus, for mange paranormale etterforskere, for mange flashbacks og alt for mange forklaringer. Og det hjelper ikke at skuespillerne – spesielt en ivrig overspillende Patrick Wilson i rollen som Josh – later til å oppfatte hele filmen som en farse.