BOK

Oversetter: Monica Carlsen

Forlag: Cappelen Damm

Den store romanen om tiden vi lever i blir dessverre en litterær nedtur.

Da Jonathan Franzen kom med Korrigeringer i 2001, ble han tiljublet av kritikerne og utropt til den amerikanske romanens livredder og fornyer. Det var en fortjent jubel. Med den boka maktet han å si noe viktig om familierelasjoner, om markedskreftene, om massekulturen og om hvordan vi må tilpasse og korrigere våre liv.

Ni år senere er han her igjen med en ny, stor roman. I hvert fall i omfang. Og egentlig nesten bare det. For Frihet er etter min oppfatning en heller kjedelig bok, til dels skåret over samme lest som Korrigeringer . Det er middelklassefamilier i amerikanske småbyer han skriver om. Og det er viktig. For det er innen middelklassen spenninger i samfunnet skapes, og der løses kanskje også problemene. Slik sett tar svenskættede Jonathan Franzen arven opp etter nylig avdøde John Updike.

Familien Berglund, Patty, Walter og barna Jessica og Joey, bor i et typisk forstadsmiljø i Minnesota. Og som innledning i boka blir vi presentert for denne familien, men mest sett gjennom naboenes ikke alltid like forståelsesfulle øyne. Som gjennom en kikkert. Vi kommer ikke tett inn på livet av Berglund-familien. De blir en slags marionetter. Lenger ute i boka introduseres Richard Katz, hipp musiker med en viss suksess og snekker. En kvinneforfører av rang og det absolutte motstykke til sin trauste venn Walter Berglund. Patty blir sykelig tiltrukket av Richard og lar seg lett forføre. Her er Franzen på sitt beste. Når han beskriver forholdet mellom Walter, Richard og Patty kommer vi tettest på og merker vitalitet og styrke i skildringen. Ellers blir det meste utenpåklistret, langtekkelig og direkte kjedelig. Også når forfatteren sneier innom Irak-krigen, miljøspørsmål og verden for øvrig. Det blir som en kulisse forfatteren omslutter hovedpersonene sine med i et forsøk på å sette livene dere i et skarpere relieff. Men uten at det lykkes.

Jeg kan ikke annet enn å mene at den ellers så dyktige og utmerkede forfatteren Jonathan Franzen med denne boka tegner seg for en nedtur. Norman Mailer sa engang om John Updike at når handlingen er i ferd med å gå i stå, så henfaller han til sin private last, han skriver. De samme ordene mener jeg har sin berettigelse også for Jonathan Franzens Frihet .