Carsten «Cêsh» Holt solgte vinylsamlingen sin for å finansiere dette albumet. Pengene brukte 46-åringen til å reise fra Sandøya i Telemark til San Jose i California, hvor innspillingen fant sted under oppsyn av bluesmann Kid Andersen. Holts låter sier antakelig det meste om hva slags plateskatter han måtte ofre for å oppfylle drømmen. Åpningskuttet «Out of Tune» er gitartung powerpop à la The Posies. Både «MVK» og «House Party» høres ut som tidlig Elvis Costello. «Hey Good Looking» minner — Hank Williams-referansen til tross - ikke så lite om 70-talls Aerosmith, boogieriff og kubjelle inkludert. Avsluttende «Buried in the Haze» er pur «Exile on Main St.»-æra Stones. Og innimellom finner vi alt fra uvøren countryrock av Gram Parsons-skolen til grisete, Tom Waits-aktig blues.

Holt spiller med andre ord uredd opp mot noen av rockhistoriens mest sentrale navn, størrelser han verken har låter eller pondus til å måle seg med. Selvsagt har han ikke det. Ingen har det. Men han kompenserer med bunnsolid håndverk, hørbar spilleglede og usvikelig kjærlighet til musikken. Det er øyeblikk på «Break Down Free» som vil kunne få tradisjonstro rockere til å slå nevene i været av fryd.