Tittelen forteller hva slags bok dette er; at den handler om andre dimensjoner enn det rent målbare og fattbare, om det poetiske ved tilværelsen. Dette er en noe så uvanlig som en vakker krigsbok. Den omhandler riktignok grusomheter, men det er ikke det forferdelige eller mørke som holder fortellingen oppe, men små lysglimt av skjønnhet. Romanen følger to barn, ei blind jente i Frankrike og en foreldreløs fattiggutt i Tyskland, fra de er åtte år fram til de er tenåringer og begge befinner seg i den franske byen Saint Malo i august 1944. Det er da byen brennes ned under et angrep fra britene på sjøen mot de tyske okkupantene på land. Skjønt boken starter nesten med slutten, slik at vi vet at de to en gang skal befinne seg i det samme infernoet.
Det er historien fram til da som er sterk og bevegende, med annen hvert kapittel viet hver av de to; den blinde jenta som vokser opp i en intellektuell middelklasseverden; den foreldreløse fattiggutten som vet at han den dagen han blir 15 må ned i det farlige mørke under jorden for å hente opp kull til den tyske krigsmaskinen; det mørke som i sin tid tok livet av faren hans.
Lys og mørke er gjennomgangsord i boka, både konkret, men ikke minst i overført betydning. Den tyske gutten er glup, setter sammen en ødelagt radio, og hører en franskmanns varme stemme holde foredrag der han spør: «Hvordan kan hjernen, som lever uten det minste glimt av lys, skape oss en verden full av lys?» Deretter spilles Debussys Måneskinnssonaten på kortbølgesenderen. Så blir alt dørgende stille.
Det er realfagene som har rollen som skjønnhetsbærere i romanen. Jenta blir opplært i biologiens fascinerende verden gjennom farens jobb på det naturhistoriske museet i Paris, mens skjønnheten for gutten åpenbarer seg gjennom ingeniørkunsten. Han blir en kløpper til å beregne hvor radiosendinger kommer fra, en kunnskap som redder ham fra gruvene, men som fører ham inn i en enda mer grusom verden i Hitlers tjeneste. Heldigvis blir det ingen «happy ending»; de to møtes kun en snau time. Og hadde det ikke vært for en utenpåklistret bolk med beskrivelser 30 år etter, hadde boka vært et mesterverk.