ROCK
The Hold Steady
Heaven is whenever. (Rough Trade/Playground)
Dette kan være farvel og ut for The Hold Steady når vi snakker om et av 2000-tallets mest spennende band. Dette er amerikanernes femte album, og forgjengeren og det to år gamle ”Stay positive” var litt av en godbit. Etter det har pianist og tangentmann Franz Nicolai sluttet, og med han har også en viktig dimensjon i bandets uttrykk forsvunnet. Craig Finn synger fortsatt poetiske og litterære tekster som kan virke forlokkende i seg selv, slik som på den flotte og rolige ”We can get together”, men musikalsk og melodimessig er det dessverre langt mellom høydepunktene i The Hold Steady sin blanding av garasjerock og tidlig Springsteen denne gangen.