Du kan komme trekkende med Thomas Dybdahl og andre store norske vokalister. Erlend Ropstad er antagelig bedre enn dem alle.
Hans sjelfulle stemme er en ren nytelse for ører og hjerte. Når han bruker den på sine aller beste låter, er det balsam for sjelen. Derfor bør vi som liker det han gjør, spre budskapet videre via jungeltelegrafen og mer moderne kommunikasjonsmåter slik at flest mulig kan få bli kjent med denne gavepakken av en artist.
Det var Erlend Ropstad som imponerte på Odden tidlig i går ettermiddag. Det gjorde ikke bandet hans. Musikerne virket nonchalante og uinteresserte. Ropstad var ikke det. Gleden ved å få lov til å gjøre konsert under Quart uttrykte han i store bokstaver fra scenen. Slik så det ut på ham også.
Men musikerne var ikke med på å løfte hans flotte sett med låter nevneverdig. De ga ikke de gode melodiene hans den styrke, kraft og tyngde de fortjente. Vi så ingen spilleglede, og av og til låt det ikke tight heller. Derfor fungerte det nesten like bra da han var alene med kassegitar eller sammen med bare cellisten sin.
Erlend Ropstad spilte selvsagt låter fra sitt glimrende debutalbum «Bright late nights». Platen er bedre enn konserten på Odden. Kjøp den! Har du den fra før, kjøp den likevel og gi den til en venn. Knyt en fin sløyfe på den.
For samvittigheten vår kan ikke leve med at Erlend Ropstad forblir en hemmelig artist for spesielt interesserte.