BILDEFORTELLING: I Buen kulturhus viser Shwar Dler Qaradaki både film og bilder fra sin tilværelse som flyktning. Foto: Reidar Kollstad
DRAMATISK: Både tegninger, video, tekst og musikk tas i bruk i "Salte kyss". Hele trilogien vises også i loop på liten skjerm i Buens utstillingsrom. Foto: Reidar Kollstad
AQUARAMA: Shwan Dler Qaradaki vant konkurransen om temporær utsmykning i Aquaramas foajé. på et av bildene ser vi Henrik Ibsen omfavne en kurdisk poet. Foto: Tore André Baardsen

MANDAL: — Hva gjør jeg her? Hvor kommer jeg fra? Hvem er jeg? Det er spørsmålene han stiller seg igjen og igjen, og i Buen kulturhus i Mandal vises nå de tre bildefortellingene "Salte kyss" der den 35 år gamle flyktningen gir oss glimt av sin historie. Avskjed fra familie, flukt fra et krigsherjet hjemland, årelang venting på oppholdstillatelse og møte med en ny kultur skildres med enkle ord og bilder i det som har blitt et pedagogisk kunstprosjekt som er blitt vist mange steder i Norge.

Slik blir Shwan Dler Qaradaki et ansikt i den kontinuerlige flyktningestrømmen.

— Jeg søker ikke medlidenhet, men vil øke forståelsen av det å være flyktning. Vi er ikke så farlige som mange tror, sier Qaradaki til Fædrelandsvennen. Han bor nå i hovedstaden, snakker perfekt norsk, har mastergrad fra Kunsthøyskolen i Oslo, og en ryggsekk full av krigsminner. Irakiske angrep, kurdisk borgerkrig, frykt og ufred preget store deler av de 20 årene han levde i Suleimania i den irakiske delen av Kurdistan.

Eiken asylmottak

De eksistensielle spørsmålene han stiller gjennom kunsten presset seg sterkt på da han som 22-åring satt på Eiken Asylmottak i Hægebostad etter å ha vært på flukt gjennom Europa i to år. En kurder uten pass, uten oppholdstillatelse, - og med garantert usikker fremtid.

— Der satt jeg plutselig omgitt av vakker natur, og kroppen kunne slappe av etter å ha vært i konstant forsvarsposisjon i mange år. Jeg fikk tid til å tenke og stille spørsmål jeg aldri får svar på: Hvorfor ble jeg født i Kurdistan og ikke Norge? Hvorfor må menneskene bli behandlet så ulikt? Hva er det som gjør oss til de vi er?

At menneskene formes av omgivelsene de til en hver tid befinner seg i, er noe av det han vil fortelle gjennom "Salte kyss". Selv er han både formet av sine 20 år i en av Midtøstens kruttønner, og ikke mindre enn elleve og et halvt års nervepirrende venting i Norge på at myndighetene skulle gi ham opphold.Det fikk han sommeren 2011. Få dager senere rammes Norge av massakren på Utøya.

— Da var jeg endelig trygg, og så skjer det, sier Qaradaki.

Derfor er Utøya med i siste del av "Salte kyss" der han viser at mødrenes grenseløse smerte over å se sine barn bli henrettet er den samme enten de er født i Norge eller Kurdistan.

Munchs skrik

Det felles skriket de former relaterer han til Edvard Munchs berømte bilde, og Munch var også den aller første nordmann Qaradaki stiftet bekjentskap med. Det skjedde på kunstskolen i Suleimania der han tok fem års utdannelse, før han i 1997 forlot sine foreldre og ni søsken og lot mennskesmuglere føre seg på en strabasiøs ferd gjennom mange europeiske land.

Den konkrete grunnen til at han ble politisk flyktning, vil han nødig inn på.

— Nei, jeg vil helst ikke snakke om det. Men jeg drev blant annet med karikaturtegning, sier han.

Da "Salte kyss" hadde premiere i Buen torsdag, var storsalen fylt av beboere fra asylmottaket i Mandal og elever på mottaksskolen. De ville vite om Qaradaki hadde noen råd til dem.

— Ventetiden før man på svar på opphold er utrolig vanskelig, men stå på! Jobb, lær dere språket, følg hjertet og tro det går bra en dag!, sa han.

Selv er han et levende eksempel på sin egen oppskrift:

— Jeg hadde ingen plan B, jeg ville bli her. Men jeg måtte hele tiden leve med angsten for å bli kastet ut, forteller han til Fædrelandsvennen. I løpet av de ufattelig mange årene med søknader, avslag, anker og nye behandlingsrunder, både jobbet og studerte han, og betalte sin skatt. I sju år var han kokk på en kafé på Grünerløkka, og i tillegg til fem år på Kunsthøyskolen har han gått to år på Nordisk Institutt for Scene og Studio.

Skape debatt

Når han nå går løs på nye kunstprosjekter, setter han punktum for asylproblematikken, men ønsker fortsatt å engasjere gjennom sin tydelige og figurative kunst:

— Jeg vil gjerne skape debatt, og ønsker nå å sette søkelys på hvordan kvinner blir behandlet, sier han.

Men den allmennmenneskelige søken etter identitet slipper han ikke, og når han neste år skal stille ut i Galleri LNM i Oslo, er det tilhørighet og hjemstavn som er stikkordene.

Selv hører han hjemme der han er, og I "Salte kyss" konkluderer han slik:

"Mitt land er både her og der. Jeg er en kombinasjon av både øst og vest, og har ingen problemer med det - selv om noen andre kanskje har det. Men uten øst finnes ikke vest. Og uten vest finnes ikke øst"

Men at øst og vest kan møtes - om ikke annet gjennom kunsten - gir Shwar Dler Quaradaki selv et eksempel på i Kristiansands nye badeparadis Aquarama. Det var nemlig han som vant konkurransen om å utsmykke foajeen, og på et av bildene kan man se Henrik Ibsen omfavne en kurdisk poet. Det forklarer Quaradaki slik:

— Jeg skulle ønske jeg kunne skape mitt eget paradis som en blanding av Kurdistan og Norge.