Dette er en norsk film , ja, men den forteller om iranske kurdere og språket er kurdisk. Den beveger seg fra en landsby i Irak, til Istanbul i Tyrkia, derfra til Hellas, videre til Berlin, Tyskland. Siste stoppested er et sted på Østlandet i kongeriket Norge. Alt er lagt til våre dager.
Grunntemaet er kurdiske æresbegreper. Og kjærlighet. Hva som skjer når mennesker handler i opposisjon til disse æresbegrepene. Og hva når æresbegrepene møter en motstander som heter Kjærlighet?
Undertegnede ser lite grunn til å detaljskildre hva som skjer, utover å si at en ung gutt fra en kurdisk landsby i Irak drar ut for å drepe sin rømte søster. Han vil drepe henne fordi hun har brakt skam og vanry over familien. Dette fordi hun har rømt landsbyen sammen med mannen hun elsker. Hennes familie vil hun skal gifte seg med en annen mann. Hvilket egentlig betyr: To familier skal forenes.
(Anmeldelsen fortsetter under bildet)
Vel. Det finnes drama og det finnes drama. Her er dramaet dypest sett en tragedie. I betydningen at bunntonen er nådeløs. Mye endres, men ingen vinner. Ingen.
"Før snøen faller" er sterk og naken. Her finnes ingen fiksheter, ingen lettevinte løsninger, ingen smart garnityr. Filmens struktur kan nesten sees som en krig, med sine troppebevegelser, sine oppstillinger, sitt slag. Og noen dør. Men ingen vinner.
Regien har ingen store armbevegelser , ingen brå vendinger, ingen larm og ikke noe høyt tempo. Likevel er det en intens film, en film som hele tiden er i bevegelse og gir uro og refleksjoner.
Norske Kjell Ola Dahl har vært delaktig i manuset her. Dahl er vel mest kjent som kriminalforfatter. "Før snøen faller" var åpningsfilmen under årets filmfestival i Tromsø. Nå sendes den rundt i landet. Bokstavelig talt, den sendes fra kino til kino.