Jan Freuchens vinnerutkast til kunst i Trapperommet tar utgangspunkt i arkiver med historisk billedmateriale fra Kristiansand. Dette billedmaterialet struktureres slik at det utgjør en kronologisk fortelling om byens historie i form av en buktende og vilkårlig strek gjennom etasjene i trapperommet og inn i Fevennbygget.
Strukturen som ligger til grunn for forslaget er et rutenett, med samme proporsjoner som byens kvartaler. For å visualisere ideen kan man tenke seg at hele den sammenhengende veggen i trapperommet er delt opp i rutenett. Med en gigantisk "blyant" trekkes det en tilfeldig, organisk linje fra kjelleretasjen og videre opp. Der hvor blyanten berører rutenettet "aktiviseres" bilder og etterlater seg slik en pixelert strek på veggen. Sett fra avstand eller fra siden vil denne grovpixelerte streken virke ganske sammenhengende, mens man på nært hold mister helheten og får øye på enkeltbildene. Slik fungerer verket både som abstrahert, sammenbindende på makronivå og som konkret, intimt på mikronivå.
Sammen danner "tegningen" en fin og underfundig enhet. Tegningens tilfeldige vandring rundt på trapperomsveggen og i Fevennbygget binder uanstrengt de to byggene sammen. Det historiske billedmaterialet som danner tegningen, peker helt tilbake til tidsepoken når Kristiansand lå i støpeskjeen og frem til nåtid og er en tankevekkende påminnelse om alle tings tilblivelse og utvikling. Verket blir også en visuell metafor for at intet er mer (byen) enn alle sine store og små bestanddeler og samtidig det motsatte; alle ting er mer enn kun sine enkeltdeler. Slik spiller verket fint opp til Kristiansand som en kompleks struktur med mange enkeltdeler som sammen skaper en pulserende by med fortid, nåtid og fremtid.