KRISTIANSAND: — I år er det hundre år siden kvinnene fikk stemmerett, og det har vi valg å ta veldig seriøst, sier direktør Karin Hindsbo til Fædrelandsvennen.
I helgen åpnet hele andre etasje med en feminin nymontering av museets faste samling. Samtidig er det en pedagogisk vandring i kvinners fotspor i norsk kunsthistorie, og Hinsbo registrerer at fotavtrykkene er deprimerende få i museets egen samling.
— Den brutale sannhet er at bare 17 prosent av samlingens totale innkjøpsverdi er brukt på verk av kvinnelige kunstnere, sier Hindsbo.
Og at det totale antall verk skapt av kvinner ikke ligger helt på nullpunktet, kan forklares med at museet har et spesielt ansvar for kunsthåndverk — et tradisjonelt kvinnefelt.Tallenes dystre tale møter publikum på en vegg der elendigheten framstilles grafisk. En del av skjevheten skyldes det faktum at museet huser den gamle samlingen til Christianssands Billedgalleri, for der er bare fem prosent av verdien viet kvinner.
Pengene brukes på menn
Sørlandets Kunstmuseum startet sine innkjøp i 1995, men også der veier mennene tungt: 37 prosent av pengene er brukt på kunst skapt av kvinner. Men faktisk har 45 prosent av verkene kvinnelig signatur, noe som tyder på at kunst skapt av kvinner har lavere pris.
— Betyr det at kvinnekunsten er billigere?
— Nei, jeg tror det handler om at når de store beløpene legges på bordet, går de til menn. Det er slik man tradisjonelt prioriterer, sier Hindsbo.
Selv kan hun fortelle at de fem nye verkene museet kjøpte inn i 2012 var skapt av kvinner, men i 2013 blir det også kjøpt inn verk av menn. - Vi kan jo ikke overse vesentlige mannlige kunstnere, poengterer hun.
— Med vårt nåværende budsjett måtte vi ha kjøpt inn kunst skapt av kvinner de neste 44 årene for å jevne ut kjønnsfordelingen i samlingen vår, opplyser direktøren.
Kvalitetsbegre
I Karin Hindsbos hjemland Danmark er det heftig debatt om kjønnsaspektet ved innkjøp av kunst, og hun savner et tilsvarende engasjement i Norge:— Jeg håper flere museer vil se på seg selv med et kritisk blikk og ta debatten, sier hun.
— Men handler ikke dette også om kvalitet?
— Er menn bedre kunstnere enn kvinner? Nei, det tror jeg ikke. Men det er en del forhold som gjør det lettere for menn. Det er tradisjonelt de som har fått holde separatutstillinger, blitt innkjøpt og fått flotte publikasjoner. Dermed har deres verk en tendens til å stige i verdi.
For kvinnene gjelder den vanlige barselsproblematikken også her, men det er så typisk at når vi diskuterer kjønn, skal det ende opp i en diskusjon om kvalitet. Når vi i 2013 skal kjøpe kunst, skal vi ikke kjøpe dårlig kunst. Vi skal kjøpe kunst av kvinnelige kunstnere, presiserer Hindsbo - som gjerne tar debatten om definisjonsmakten.
Kunstnerens kår
At kårene for kvinnelige kunstnere er endret radikalt de siste 150 år, viser vandringen gjennom andre etasje. Den tar oss med fra de første pionerene som ikke fikk innpass på kunstskoler, og dermed var avskåret fra kunstneriske oppdrag, - til dagens kvinnelige kunstnere med markante karrierer, som Anne Katrine Dolven og Mette Stausland.
Karin Hindsbo lover sterkt og bredt kvinneperspektiv resten av året. Mens Ane Graff nå vekker nasjonal oppsikt med sin utstilling i museets første etasje, forberedes en stor mønstring av nylig avdøde Else Marie Jakobsens arbeider som skal fylle tredje etasje helt til slutten av august. Og til høsten blir det mer:
— Da skal vi vise feministisk kunst i Skandinavia de siste 20 år, sier Hindsbo.
Nemlig.