Daniel Pennac, født i 1944, er kritikerrost og populær fransk forfatter som ofte skriver i det flytende skjæringspunktet mellom selvbiografisk og fiktiv prosa. Hans tredje bok på norsk, Diktatoren og hengekøya befinner seg akkurat der.
I hengekøya ligger forfatteren og dikter sin historie om en brasiliansk diktator som finner ut at han vil nyte livet incognito i Europa. Men først må han finne en dobbeltgjenger. Og dobbeltgjengeren, han stikker av til Chicago etter først å ha funnet sin dobbeltgjenger. I Chicago møter han både Chaplin og Valentino. Så blir han Valentinos dobbeltgjenger og dør i en kinosal under visningen av Chaplins Diktatoren. Og i Brasil blir det etterhvert flere og flere dobbeltgjengere før historien er over.
Og dette kunne ha blitt en ganske festlig historie.
Men hele tiden avbryter forfatteren fortellingen fra hengekøya si med løsrevne historier og assosiasjoner samtidig som han går i dialog med romanfigurene sine. Fiffig, effektfullt og morsomt. Kanskje. Men mest masete og litt uryddig virker boken for denne leser, en bok som vel egentlig ikke er noen roman, men et langt essay om det å skape litteratur. Og en bok som til syvende og sist bare handler om seg selv.
Torbjørn Trysnes
BOK:
Diktatoren og hengekøya
Forfatter: Daniel Pennac
Roman
Oversatt av Kjell Olaf Jensen
Forlag: Pax