KRISTIANSAND : For første gang ble Bloomsday i går markert i Kristiansand med seminar på HiA og litteraturkveld på Paddys. På HiA tok forfatteren Paal-Helge Haugen i går et oppgjør med kaptein Sabeltann, Tobias i tårnet og byens nye slagord: «Ja, vi er kanskje litt bortskjemte». På puben Paddys leste skuespiller Knut Walle høyt fra romanen «Ulysses», en av det forrige århundrets mest påaktede fortellinger.Millioner av mennesker verden over pleier å feire 16. juni, og i år, på hundreårsdagen, blir det litterære markeringer i Dublin helt fram til 31. august.16. juni 1904 var den dagen hele den detaljrike handlingen i den irske fofatteren James Joyces «Ulysses» utspiller seg. Gjennom dette døgnet vandret hovedpersonen, jøden Leopold Bloom som levde i landflykrighet, rundt i Dublin. I går, hundre år senere, vandret en rekke Joyce-entusiaster i Mr. Blooms fotspor — noen av dem nedfelt i byens fortau for å markere denne stemningsrike romanen og dens antihelt.På samme tid, i et auditorium på HiA, foretok et knippe samfunnsforskere og forfattere tankevandring i et kronglete terreng om litteraturens plass og rolle i samfunnsutviklingen. Seminaret markerte Bloomsday, men hadde ingen direkte link til Ulysses. Det måtte i så fall være at både roman og seminar inneholdt mange ulike og sprikende samtaler. I en av seminarets meget gode samtaler redegjorde forfatter Paal-Helge Haugen for sitt negative syn på markedsøkonomien. Han fremholdt blant annet at markedsøkonomien er vår tids store fortelling. En fortelling så stor at den bare kan sammenliknes med naturvitenskapens inntog og fortidens dogmatiske kirkehistorie. Skjønnlitteraturen derimot er redusert til en intimitet, et anorektisk tilfelle.Haugen mener at fiksjonen er blitt en viktig og uløselig del av markedsstrategien fordi det diktes fortellinger til varene for å gjøre dem salgbare:- Fortellingene tilfører varene glans og energi, sa han.Paal-Helge Haugen mener at PR-byrået Dinamo har diktet en salgbar fortelling om byen, og karakteriserte «Ja, vi er kanskje litt bortskjemte» som et konstruert slagord.- Det er på den ene siden fordømmende, men samtidig et genialt uttrykk for at vi mangler interesse for alt utenfor vår egen navle. Slagordet er kynisk og kunne like gjerne vært erstattet med følgende: «Jovisst, er vi bortskjemte, og det driter vi i». Jeg trodde byens profil hadde noe med kirketårn og bygninger å gjøre, sa Haugen.Ikke uten ironi fremholdt han at Terje Formoe er nåtidens viktigste lokale forfatter. Han viste til turistreklamen som har lagt et piratraster over Sørlandet, en landsdel som bugner av skatter.- Gullet er falskt, men det er logisk nok, poengterte Haugen.Han avla også Thorbjørn Egners fiksjoner i Dyreparken en snarvisitt, og tok avstand fra markedskreftene som vil gjøre Kristiansand til Kardemommeby.- Hva skal vi med Wergeland i parken når vi har Tobias i tårnet, ironiserte han.Forfatteren henviste til spådommer om at vi er i ferd med å utvikle et skrapeloddsamfunn, et samfunn der det er umulig å skille mellom drøm og vare.- Hva skal det bli av oss som fremdeles dikter romaner, spurte han retorisk.Utenfor auditoriet B1001 på HiA blåste det i går kuling fra nord. Sommeren var minst like kald i Dublin da James Joyces 16. juni 1904 første gang spaserte arm i arm med sin elskede Nora Barnacle. Det skulle bli en dag, som ikke bare forandret hans liv, men verdenslitteraturen for all ettertid.Dagen hvor tiden stod stille.