BOK

Utsikt fra mormors trapp

Å vokse opp i Kristiansand på 1950— og 60-tallet

Forfatter: Asbjørn Arntsen

Utgitt av Fædrelandsvennen

Varm og herlig skildring fra oppvekst i Kristiansand.

Tittelen Utsikt fra mormors trapp henspiller - som mange vil ha fått med seg fra tidligere artikler - på trappen foran huset til mormor Karin Rosenløv (1897-1973) i Elvegata. Hun er en sentral person i denne fortellingen om unge Asbjørns liv, beskrevet som en varm og klok kvinne, forankret i arbeiderbevegelsen i Kristiansand og enke etter byens siste Ap-ordfører, Karl Rosenløv (1897-1958).

Men også Asbjørns farfar, seilskuteskipperen Arnt Tobias Arntsen (1884-1973) har fått mange gode ord i boken. Et av de mest rørende avsnittene er fortellingen om hans død - da Asbjørn satt ved sengen og spilte på fiolinen som farfaren en gang hadde gitt ham.

Det er mye kjærlighet til den nærmeste familien i denne boken. Men Asbjørn har tydeligvis vært glad i alle andre mennesker han har møtt på livets vei. Mange positive mennesker bodde i Kristiansand og omegn på denne tiden, og man får under lesingen følelsen av at Asbjørn kanskje må ha kjent de fleste. Egentlig ikke så rart, ettersom gutten fra Lund beveget seg i flere forskjellige miljøer.

Mormors familie ga ham innblikk i arbeiderbevegelsen, der onklene også var aktive innen parti og lokalavis. Selv søkte han til de kristne miljøene, til skolelag, bedehus og senere til teltkirkene, der ikke minst hans musikalske ferdigheter gjorde stor lykke.

Både marsjer fra skolemusikken, klassiske verk, høytidelig kirkemusikk, enkle åndelige sanger og tidens pop-melodier fra Ønskekonserten sto på hans enormt vide repertoar. Entertainer var han også - med imitasjoner som spesialitet.

I tillegg var han enormt opptatt av sport generelt og fotballklubben Start spesielt. Med en nærmest ufattelig glød og innlevelse beskrives diverse kamper som laget utkjempet i både den øverste og den lavere divisjonen. Fotballkarriere gjorde Asbjørn også - som myndig og sortkledd mann med fløyte.

Asbjørn skøyteinteresse var også - som de fleste andres på den tiden - hinsides alle fornuftens grenser. Mens alle fotballspillerne i alle klubber i Kristiansand - samt bokseren Nils Dag Strømme - var for superhelter å regne, var skøyteløperne omtrent guddommelige, hvis vi tolker Asbjørn rett.

Og det gjør vi nok. For Lunds glade gutt beskriver jo sin tid og hva vi som var unge den gang, var mest engasjert i. Det synes bare som om Asbjørn var dobbelt så sterkt engasjert som vi andre - og det fordelt på tredobbelt så mange områder. Minst.

Beskrivelsen - den er stort sett bare herlig. Den er preget av livsglede, humor og skråblikk - og ikke minst varme. Noen ganger gnistrer formuleringene så det er en fryd å lese - men det må også sies at detaljrikdommen kan virke for påtrengende, for overlesset i perioder. Her kunne en tøff redigerer med stor saks og et kaldere hjerte enn Asbjørns ha utrettet en del.

Det går også an å påpeke at de brytninger og de konflikter det var innen de kristelige og politiske miljøene på denne tiden har fått liten plass. I boken er det stort sett hyggelige nærbilder, ikke refleksjoner som kunne gjøre det bedre å forstå hva som egentlig skjedde. Men i forordet varsler Pål Repstad at det etter hvert skal komme mer av slikt fra Høgskolen i Agder.

Bildematerialet i Asbjørns bok er stort og vekker mange minner for en hel generasjon kristiansandere. I tillegg til minnene om sjokoladene Opal, Lohengrin, Hasla og Riegel, femøres karameller - samt bryggerivarene Tropo, Lesk og Happy Cola.

Til tross for de små innvendinger må konklusjonen være at dette er et overflødighetshorn av en bok, rett og slett et gledesspredende lokalhistorisk dokument.

Svein Harald Moe