Ingeborg Arvola:
Korellhuset
Roman
Cappelen Piken sitter på kjøkkenet, rører rundt i saftglasset, og leter etter trylleformelen. Ordet som skal få moren til å bli. Vinduet står åpent mot regnet og alt tyder på farvel. Og på kjøkkenbenken ligger sitronen forvridd og etterlatt. Debutanten Ingeborg Arvola har bygd opp sin roman "Korellhuset" omkring et evigaktuelt tema; forholdet foreldre/barn. Fortelleren, en ung navnløs kvinne, ser tilbake på en barndom og oppvekst under fravær av både mor og far. "Jeg bodde aldri sammen med min mor. Kanskje fordi Korell aldri bodde sammen med sin". Morens steforeldre, Mari og Karl-Edvart, tar seg av henne, etter at moren, Korell, etterlater henne der som spedbarn. Piken venter alltid. Og når moren endelig kommer, er hun redd for det øyeblikket hun blir borte igjen. Denne en berg-og-dal-bane av savn, skuffelser og håp gjør et dypt innhugg i pikens selvbilde. Hun gjør opprør. Begir seg ut på flakkende leting. Den unge kvinnens beretning fra nåtiden står som ramme omkring den retrospektive delen. Også den sett i ettertankens lys. Her minnes regnværsdagen og den utvridde sitronen på benken: "Korell er slik, skikkelser kan bli forvridde av ensomheten hun etterlater dem i, etterlater alle ting i. Korell er den som drar videre." Underveis i fortellingen fletter også andres livshistorier seg inn. Og her er sannelig innfløkte familieforhold. Korells far, fembarnsfaren Nikos, gresk gjestearbeider, var i Norge for å legge seg opp penger, falt for en islandsk kvinne, og fikk to barn med henne. Den islandske kvinnen dro tilbake til geysirer og lava da hun fikk rede på sannheten om Nikos' greske familie. Og lot Nikos bli alene igjen med to små barn Men, som den reddende engel kom Mari. Raust tok hun seg av Nikos, hans to barn, senere også barnebarn. Flere farverike personer gjør sin entre i Arvolas roman. Faren og farmoren ¿mmi, langt mot nord, omgitt av demoner, ånder og overtro. Bestefaren Nikos, som hun bare har sett et bilde av, og finner igjen i en liten landsby på Kreta. Der blir hun lenge etter at bestefaren har drukket seg i hjel. Da tar naboen Marigamle over med sin omsorg og sin historie. Ingeborg Arvola fører et fantasifullt og levende språk. Tross sin unge alder, 24 år, fremstår hun som en reflektert og moden debutant. Og hun har en historie å fortelle. "Korellhuset" avspeiler erfaring og livsvisdom. Det var ikke noe ork å lese denne debutboken. Hannelore W. Langstrøm