Han var trendsetteren, og vi visste aldri hva neste trekk skulle bli. David Bowie vandret mellom England, USA og Tyskland. Fant seg nye samarbeidspartnere, og skapte nye stilarter. Quart på har spilt seg gjennom hans enorme backkatalog, og funnet fram til åtte album du må ha om du vil stå frem som Bowie-kjenner. Alle disse platene ble digitalt remastret og nyutgitt i 1999. 1) «Ziggy Stardust».
(EMI 1972) Teatralsk og seksuelt forvirret. Stjerne. Kostymer. David Bowie dro i gang det som ble døpt som glamrock med en plate med besettende sterke låter i en innpakning og formidlingsiver som skapte bølger. Det eneste albumet med bare sterke låter med «Five years» og «Starman» som helt udødelige. 2) «Hunky dory».
(EMI 1971)Hans store talent ble kjentgjort på albumet før «Ziggy Stardust», nemlig dette. Nok en klassiker, men platen har et par svake spor. Derimot så inneholder denne Bowies aller flotteste ballade som er like fin i dag. Nemlig «Life on mars». Bowie flørter for øvrig med amerikanske kunstnere som Andy Warhol og Bob Dylan. 3) «Scary monsters».
(EMI 1980) Tilbake etter en mer eksperimentell periode med låter som han like gjerne kunne skrevet i sin Ziggy Stardust periode, men med mye fetere lyd og en arrogant herlig produksjon. Vokalist Bowie veksler mellom råe fraseringer og mild vokal. Inneholder den nydelige hit'en «Ashes to ashes». 4) «Low».
(EMI 1977) Har koblet seg med nyskapende kreatør Brian Eno, og viser interesse for Tyskland, Øst-Europa og synthrock. Høres ikke så eksperimentelt som da albumet ble sluppet, men hans hang til å søke nye veier ble nok en gang befestet med et sterkt album som bør lyttes til som en helhet. 5) «Heroes».
(EMI 1977) Kom like etter «Low». Litt mer ujevn, men har tittelkuttet som blir stående som Bowies store låt i mange sammenhenger. Halvparten av albumet er instrumentalt med mange gripende stemninger. 6) «Aladdin sane».
(EMI 1973)Hans siste forsøk som glamrocker. Har fortsatt fokus på sterke låter og særpreget melodiføring. Inneholder klassikere som «The Jean Genie» og «Driv-in-saturday» 7) «Lodger».
(EMI 1979)Regnes som en del av trilogien sammen med «Low» og «Heroes». Denne ble innspilt i Sveits uten Brian Eno på laget. Jevnt bra uten de helt store låtene, men fungerer bra som album. 8) «Station to station».
(EMI 1976)En slags mellomstasjon stilmessig sett. Mellom amerikansk soulpåvirking før han dro til Tyskland for å skifte helt musikalsk ham. Et undervurdert album med bare seks låter med «Wild is the wind» som høydepunkt.